Oppnevning av nye sakkyndige etter strpl. § 139 annet ledd
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse, 15.02.2012, HR-2012-00338-U, (sak nr. 2012/261), straffesak, anke over kjennelse
A (advokat Geir Lippestad) mot Den offentlige påtalemyndighet
Dommere: Tønder, Endresen, Matheson
Saken gjelder oppnevning av nye sakkyndige etter straffeprosessloven § 139 annet ledd. I bestemmelsen heter det at ”Retten kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av den eller de først oppnevnte, når den finner det påkrevet.”
Høyesteretts ankeutvalg fant det enstemmig klart at ordlyden og begrepsbruken i straffeprosessloven § 139 annet ledd gir retten kompetanse til å treffe avgjørelse om oppnevning av nye sakkyndige når den finner det ”påkrevet”.
Utvalget kunne ikke se at det såkalte anklageprinsippet i straffeprosessen medfører at slik oppnevning bare kan foretas der påtalemyndigheten har fremmet begjæring om nye sakkyndige. Bestemmelsen i § 139 annet ledd er innrettet på en situasjon der det allerede er oppnevnte sakkyndige, og der det er spørsmål om å oppnevne nye. Når retten på påtalemyndighetens begjæring allerede har oppnevnt sakkyndige, har lovgiver gjennom bestemmelsen i annet ledd overlatt til retten å avgjøre om nye sakkyndige er påkrevet.
Tingrettens konkrete vurdering av om ny oppnevning var ”påkrevet”, har ankeutvalget ikke kompetanse til prøve. Utvalget kan bare prøve om den vurdering lagmannsretten har foretatt bygger på en uriktig generell lovforståelse. Høyesteretts ankeutvalg kunne ikke se at så var tilfellet.
Ankeutvalget fant med utgangspunkt i Oslo tingretts redegjørelse av 27. januar 2012 overfor Borgarting lagmannsrett, ikke grunn til å ta stilling til om tingretten i sin avgjørelse hadde benyttet informasjon som var omfattet av bevisforbud etter straffeprosessloven § 119. Oslo tingrett hadde allerede den 22. desember 2011 formalisert spørsmålet om oppnevning av nye sakkyndige. Da tingretten traff sin beslutning den 13. januar 2012, var opplysningene om at helsepersonell ved Ila ikke hadde observert at siktede var psykotisk allerede alminnelig kjent gjennom riksdekkende medier. Ankeutvalget fant det klart at tingretten under de rådende forhold ikke kunne la være å bringe denne informasjonen – som var verifisert gjennom påtalemyndighetens oversendelse – inn i vurderingen etter § 139 annet ledd. Domstolene kan ved vurderingen av hva som er påkrevet altså ikke late som om alminnelig kjent og omdiskutert informasjon ikke finnes.
Anken ble etter dette forkastet.