Krav fra ambulansesjåfør mot arbeidsgivers forsikringsselskap om fastsettelsesdom for ansvar for yrkesskade
Høyesteretts dom, 08.05.2013, HR-2013-00985-A, (sak nr. 2012/1840), sivil sak, anke over dom
Gjensidige ForsikringQASA (advokat Bård Iversen) mot A (advokat Øyvind Vidhammer)
Dommere: Bull, Indreberg, Webster, Kallerud, Øie
Saken gjaldt krav fra en ambulansesjåfør mot arbeidsgiverens forsikringsselskap om fastsettelsesdom for ansvar for yrkesskade.
Bakgrunnen for kravet er en hendelse i ------parken i X 6. august 2007, der to ambulansesjåfører nektet å ta med en skadet person som de mente var ruset. Dette førte til sterke reaksjoner fra de tilstedeværende, og saken fikk straks mye medieoppmerksomhet, noe som vedvarte i flere uker. Blant annet ble sjåførene anklaget for rasisme.
Den ene sjåføren utviklet som følge av dette en posttraumatisk stresslidelse i form av medieoffersyndrom. Han krevde fastsettelsesdom for at forsikringsselskapet var ansvarlig for de økonomiske konsekvenser av de psykiske skadene han ble påført etter hendelsen.
Sjåføren hevdet prinsipalt at skaden skyldtes en "arbeidsulykke", jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. Publikums reaksjon i parken og medieoppmerksomheten dagen etter måtte anses som en "arbeidsulykke" etter "det avdempede ulykkesbegrep" i folketrygdloven § 13-3, et begrep som også kommer til anvendelse etter yrkesskadeforsikringsloven. Disse opplevelsene medførte en psykisk belastning som etter hans syn måtte anses som en skade i seg selv, og denne skaden var en nødvendig betingelse for den videre skadeutvikling, som førte til den posttraumatiske stresslidelsen.
Høyesterett pekte på uttalelser fra det medisinsk sakkyndige vitnet i saken om at det var den samlede påvirkningen fra mediene over tid som hadde utløst stresslidelsen, og at dersom mediedekningen hadde sluttet etter dag to, ville den psykiske lidelsen sannsynligvis ha vært forbigående. Skaden måtte derfor anses som en belastningsskade av det slag som etter folketrygdloven § 13-3 faller utenfor yrkesskadebegrepet.
I tilknytning til lagmannsrettens dom, der det var lagt til grunn at hendelsene hele den første uken utgjorde en "arbeidsulykke", ble det uttalt at dette falt utenfor begrepet. Det var for øvrig ikke anført for Høyesterett at arbeidsulykkesbegrepet kunne strekkes så langt.
Ambulansesjåføren fikk heller ikke medhold i sin subsidiære anførsel om at skaden kunne anses som et resultat av en skadelig arbeidsprosess, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c. Også her falt belastningsskader utenfor.