Prinsippene for fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon av fallrettigheter

Dommere: Matheson, Stabel, Tønder, Bergsjø, Gjølstad

Saken gjaldt prinsippene for fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon av fallrettigheter hvor separat utbygging til småkraftverk ikke er påregnelig.

Etter endringene i energilovgivningen på 1990-tallet har det utviklet seg et marked for omsetning av fallrettigheter der utbygging til småkraft er påregnelig. Dette er bakgrunnen for at Høyesterett i Rt. 2008 side 82 (Uleberg) uttalte at den såkalte naturhestekraftmetoden ikke lenger er anvendelig som verdsettelsesmåte ved utmåling av ekspropriasjonserstatningen for slike fallrettigheter. Etter denne avgjørelsen har det vært et uløst spørsmål om metoden også har utspilt sin rolle ved verdsettelse av andre typer fallrettigheter.

I dommen kommer Høyesterett enstemmig til at naturhestekraftmetoden fortsatt er anvendelig ved verdsettelsen av fallrettigheter som ikke er separat utbyggbare, men som likevel kan utnyttes til kraftproduksjon ved overføring til reguleringsmagasin i allerede utbygde vassdrag. Det er ikke utviklet noe marked for omsetning av denne type fallrettigheter, og det finnes derfor ingen pris som det etter ekspropriasjonserstatningsloven § 5 er naturlig å sammenlikne med. Ved påregnelighetsvurderingen ble lagmannsrettens bedømmelse av konsesjonslovens krav til optimal utnyttelse av vassdraget lagt til grunn.

Høyesterett fant at det ved den type komplekse utbygginger som saken gjaldt, ikke var påvist mer egnede verdsettelsesmåter enn den som følger av naturhestekraftmetoden og som er godt innarbeidet. Anken ble etter dette forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet