Saken gjaldt den ligningsmessige behandling av inntekter og utgifter i et selskap i perioden 2002-2005

Dommere: Bergsjø, Matheson, Utgård, Tønder, Skoghøy

Saken gjaldt den ligningsmessige behandlingen av inntekter og utgifter i selskapet Tronviken ANS i perioden 2002–2005.

Tronviken ANS ervervet i 2002 en fordringsmasse på om lag 300 kundefordringer med et samlet pålydende på cirka 8,3 millioner kroner. Inndrivingen var satt bort til tre inkassoselskaper. Frem til 2009 ble det innbetalt nesten 3,8 millioner kroner fra inkassoporteføljen. Spørsmålet i saken var om gevinsten var skattepliktig virksomhetsinntekt, jf. skatteloven § 5-1 jf. § 5-30, eller om den var skattefri etter bestemmelsen om realisasjon av enkle fordringer utenfor virksomhet i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1.

Høyesterett la til grunn at det beror på en skjønnsmessig vurdering om en aktivitet er virksomhet i skattelovens forstand. Partene var enige om at inkassoselskapenes inndriving av fordringene hadde tilstrekkelig omfang og varighet. Videre var det uomtvistet at aktiviteten var av økonomisk karakter, og at den var egnet til å gi overskudd. Spørsmålet var dermed utelukkende om inkassoselskapenes aktivitet kunne trekkes inn ved vurderingen av om Tronviken ANS har drevet skattepliktig virksomhet. Høyesterett slo fast at det avgjørende her må være hvem som har hatt den reelle interessen i aktiviteten, og hvem den først og fremst har kommet til gode. En aktivitet kan tilordnes en skattyter som virksomhet selv om den ikke er utøvet av skattyter selv, men for eksempel av en selvstendig oppdragstaker.

I sin konkrete vurdering la Høyesterett vekt på at Tronviken ANS hadde beholdt eierskapet til fordringene, at overskuddet hadde tilfalt selskapet, og at selskapet hadde måttet bære et eventuelt tap. Hovedinteressen i aktiviteten lå derfor hos Tronviken ANS. Videre påpekte Høyesterett at det krever tett oppfølgning og stor aktivitet å oppnå innbetalinger fra en slik portefølje med usikre fordringer. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at selve innehavet av en slik fordringsmasse må anses som skattepliktig virksomhet, og at skattefritaket i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1 derfor ikke kom til anvendelse. Anken fra Tronviken ANS ble forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet