Spørsmål om tidligere erstatningsoppgjør stenger for krav om erstatning for lidt og fremtidig inntektstap
Høyesteretts dom, 28.05.2013, HR-2013-01120-A, (sak nr. 2012/1803), sivil sak, anke over dom
A (advokat Einar I. Lohne) mot If Skadeforsikring NUF (advokat Gjermund Ihler)
Dommere: Endresen, Bårdsen, Bergsjø, Normann, Stabel
Saken gjaldt spørsmål om tidligere erstatningsoppgjør stenger for krav om erstatning for lidt og fremtidig inntektstap som følge av skade ved påkjørsel, samt eventuelt gjenopptak av erstatningsoppgjør, jf. avtaleloven § 36.
A var i 1996 passasjer i en minibuss, som ble påkjørt av en personbil i stor hastighet. Som følge av nakkesmerter fikk A fysikalsk behandling over tid, og fremmet krav om erstatning for påførte merutgifter mot skadevolders selskap, If Skadeforsikring NUF.
Partene var uenige om det forelå årsakssammenheng mellom ulykken og behandlingsbehovet, men etter forhandlinger ble partene enige om et oppgjør på 50 000 kroner "alt inklusive".
As plager førte senere til at hennes ervervsevne ble redusert med 50 %, og hun fremmet krav overfor If for lidt- og fremtidig inntektstap. Kravet ble avvist under henvisning til at det ikke forelå årsakssammenheng, og det ble gjort gjeldende at vilkårene for gjenopptak av erstatningssaken ikke var oppfylt.
For Høyesterett var saken begrenset til om den tidligere avtale stengte for å fremme kravet.
Høyesterett fant at avtaleloven § 36 måtte føre til at kravet på lidt- og fremtidig inntektstap kunne fremmes. Det må i det enkelte tilfellet foretas slik avveining som avtaleloven § 36 gir anvisning på, men den konkretisering av vurderingstemaet som det er bygget på i underrettspraksis, ble funnet å gi god veiledning.
Høyesterett behøvde da ikke ta standpunkt til forståelsen av den inngåtte avtale, men det gis anvisning på momenter som antas å måtte tillegges vekt ved tolking av slike avtaler.