Krav om fast ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft

Dommere: Noer, Matheson, Normann, Kallerud, Stabel

Saken gjaldt krav om fast ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft. Det var særlig spørsmål om det var arbeidsmiljøloven § 14-12 om innleie fra bemanningsforetak eller § 14-13 om innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie som fikk anvendelse.

A ble ansatt i selskapet YIT Building Systems AS i 2006. Fra første dag arbeidet han i heltidsstilling for Statoil ASA ved dette selskapets Harstad-kontor. Etter fire år krevde tillitsvalgte fast ansettelse av A i Statoil etter reglene for midlertidige ansettelser, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 fjerde ledd. Det var enighet mellom partene om at han hadde krav på fast ansettelse dersom forholdet ble regulert av § 14-12, men ikke om leieforholdet gikk inn under § 14-13.

For at innleie skal omfattes av § 14-13 er minstekravene at innleievirksomheten ikke har til formål å drive utleie, og at utleie skjer "innenfor de samme fagområder som utgjør virksomhetens hovedbeskjeftigelse og at utleien ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast ansatte hos utleier".

Høyesterett fant at mye kunne tale for at virksomhetsbegrepet i bestemmelsen måtte forstås som det rettssubjekt som avtalen om innleie var inngått med, det vil si virksomheten som sådan og ikke den enkelte avdeling i virksomheten. Men konklusjonen ble holdt åpen, da saken uansett måtte løses på et annet grunnlag.

Høyesterett viste til at forarbeidene ga anvisning på en skjønnsmessig helhetsvurdering av utleievirksomhetens forhold. Ansettelsen og utleien av A var initiert av Statoil og begrunnet i Statoils behov, og A hadde etter det opplyste ingen arbeidsoppgaver å gå tilbake til i YIT. Leieforholdet lå da såpass fjernt fra det som var ment omfattet av § 14-13, at utleien ikke kunne anses å ha hjemmel i bestemmelsen. A fikk dermed medhold i kravet om fast ansettelse.

Les avgjørelsen i sin helhet