Anke over aktsomhetsvurdering i en frifinnende dom om bilkjøring hvor fører var påvirket av et legemiddel

Dommere: Tjomsland, Noer, Endresen, Bull, Schei

Saken gjelder anke over aktsomhetsvurderingen i en frifinnende dom om bilkjøring hvor føreren var påvirket av legemiddelet Lorazepam, jf. vegtrafikkloven § 22 første ledd.

Tiltalte hadde ved en feiltakelse tatt sovemiddelet Lorazepam i stedet for blodtrykksmiddelet Lodoz, noe som medførte at hun var påvirket under bilkjøring. Hun ble frifunnet i tingretten og – under dissens –i lagmannsretten. Selv om det – etter flertallets syn – gjelder en streng aktsomhetsnorm ved inntak av tabletter som ikke kan tas i forbindelse med bilkjøring, var normen ikke så streng at det ikke var rom for å gjøre feil. Flertallet la til grunn at tabletteskene var såpass like at det var lett å forveksle tablettene ved inntak.

Høyesteretts flertall (tre dommere) fant at det var en mangel ved aktsomhetsvurderingen at lagmannsretten ikke hadde kommentert at navnet på medisinen sto på begge typer esker, at det – ifølge mindretallets votum – var varseltrekant på esken med Lorazepam og, som lagmannsretten hadde pekt på, at Lorazepam-tablettene hadde en annen farge og litt større enn Lodoz-tablettene. Flertallet ble på denne bakgrunn stående ved at Høyesterett ikke hadde et fullt forsvarlig grunnlag for å prøve om lagmannsretten hadde anvendt en riktig aktsomhetsnorm, og lagmannsrettens dom med ankeforhandling ble derfor opphevet.

Mindretallet (to dommere) bygget på lagmannsrettens konklusjon om at forvekslingen av tablettene skjedde ved et uhell, og fant at dette – ut fra omstendighetene i saken – ikke kunne karakteriseres som straffbar uaktsomhet fra tiltaltes side i relasjon til kjøringen i ruspåvirket tilstand. Mindretallet fant at domsgrunnene var tilstrekkelige.

Les avgjørelsen i sin helhet