Anke over lovanvendelse, saksbehandling, straffutmåling og inndragning etter domfellelse for økonomisk kriminalitet
Høyesteretts dom, 10.10.2013, HR-2013-02121-A, (sak nr. 2012/1896), straffesak, anke over dom
A (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) og B (advokat Nicolai V. Skjerdal) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo)
Dommere: Endresen, Matheson, Bull, Normann, Skoghøy
Saken gjaldt anke over lovanvendelsen, saksbehandlingen, straffutmåling og inndragning etter domfellelse for økonomisk kriminalitet – hovedsakelig grove bedragerier og grov utroskap.
De domfeltes innsigelser mot lagmannsrettens lovtolking og rettsanvendelse førte ikke frem. Høyesterett fant lagmannsrettens domsgrunner tilstrekkelige, og at det heller ikke var grunnlag for de øvrige innsigelsene mot saksbehandlingen.
I lagmannsretten var straffen for A fastsatt til 5 år hvorav 2 ½ år var gjort betinget. For B var straffen satt til 4 år hvorav 2 år var gjort betinget. Heller ikke ankene over straffutmålingen førte frem.
Ankene rettet seg også mot at lagmannsretten hadde foretatt inndragning overfor de tiltalte i midler som var mottatt av ulike selskaper og innretninger.
Høyesterett fant at det ikke på straffeprosessens område gjaldt noe tvungent prosessfelleskap som hindret at inndragning ble bestemt uten at de aktuelle selskaper ble trukket inn som part. I tråd med dette var en særskilt anke fra et av selskapene, som ikke hadde opptrådt som part for lagmannsretten, blitt avist av ankeutvalget ved egen kjennelse.
Høyesterett viste til at det ved tidligere avgjørelser, senest Rt. 2012 side 1282, var fastslått at det basert på identifikasjonssynspunkter kan foretas inndragning etter straffeloven § 34 hos den som i realiteten kontrollerer det selskap som direkte har oppebåret utbyttet. Slik identifikasjon må etter omstendighetene også kunne foretas overfor den som har kontroll med en stiftelse eller trust som har mottatt utbyttet. Forutsetningen må være at det reelt sett, konkret i forhold til den innretning som har mottatt midlene, foreligger en grad av kontroll av samme karakter som ved et heleiet aksjeselskap.
Også utvidet inndragning etter straffeloven § 34a ble funnet å kunne foretas når lagmannsretten fant det bevist at de overførte midler reelt sett tilhører den part som kontrollerer innretningen.