Lovanvendelse og straffutmåling ved domfellelser for inngåelse av terrorforbund mm.
Høyesteretts dom, 31.05.2013, HR-2013-01143-A, (sak nr. 2012/2081), straffesak, anke over dom
I. A (advokat Carl Konow Rieber-Mohn) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger)
II. B (advokat René Ibsen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger)
III. C (advokat Geir Jøsendal) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger)
IV. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger) mot A (advokat Carl Konow Rieber-Mohn) og C (advokat Geir Jøsendal)
Dommere: Falkanger, Bergsjø, Normann, Indreberg, Øie
Saken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen ved domfellelser for inngåelse av terrorforbund og medvirkning til fremstilling av sprengstoff.
A hadde reist til Pakistan der han inngikk forbund med Al-Qaida om å utføre en terrorhandling rettet mot Jyllandsposten. Til dette formål fikk han opplæring i hvordan han skulle tilvirke en bombe. Da han kom hjem til Norge, inngikk A dessuten forbund med C med samme formål. C skulle særlig bidra med å skaffe ingredienser til bomben. Da C ikke klarte å skaffe de riktige ingrediensene, henvendte A seg til B. I lagmannsretten ble A dømt for overtredelse av § 147a tredje ledd, mens C ble dømt for overtredelse av straffeloven § 147a tredje ledd og forsøk på medvirkning til overtredelse av straffeloven § 161 tredje ledd, jf. første ledd bokstav a, jf. § 49. B ble bare dømt for forsøk på medvirkning til overtredelse av straffeloven § 161 tredje ledd, jf. første ledd bokstav a, jf. § 49.
De domfelte angrep flere sider av lagmannsrettens lovanvendelse. For så vidt gjaldt straffeloven § 147a tredje ledd, ble det blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten bygget på uriktig forståelse av uttrykket "forbund" i tredje ledd, uttrykkene "frykt" og "en befolkning" i første ledd bokstav b, kravene til terrorforsett hos hovedmannen og de subjektive krav til medvirkere. For så vidt gjaldt straffeloven § 161 tredje ledd, jf. første ledd bokstav a, jf. § 49, ble det særlig gjort gjeldende at medvirkere ikke kunne dømmes for straffbart forsøk når hovedmannen ikke selv hadde passert denne grensen, og dessuten at C og B under enhver omstendighet ikke hadde passert grensen for straffbart forsøk på medvirkning.
Ankene over lovanvendelsen førte ikke frem på noen punkter.
Under behandlingen av anken over straffutmålingen pekte Høyesterett på de trekk ved terrorhandlinger som gjør dem særlig straffverdige: At det ofte dreier seg om kjølige og kalkulerte angrep på mer eller mindre tilfeldige og uskyldige mennesker. Med utgangspunkt i at strafferammen er fengsel i 12 år, ble det uttalt at normalstraffen for inngåelse av terrorforbund ligger på fengsel i ni år. Det var da sett hen til at normalstraffen for forsøk på overlagt drap er fengsel i ni år.
For A ble det trukket frem som et straffeskjerpende element at han hadde inngått forbund med Al-Qaida, som er en meget kraftfull og farlig terrororganisasjon. I formildende retning ble lagt vekt på at mye kunne tyde på at han hadde skrinlagt planene. Straffen for A ble satt til fengsel i åtte år.
For C ble det tatt utgangspunkt i en straff av fengsel i fire og et halvt år, men på grunn av tilståelse og lang varetekt ble straffen satt til fengsel i tre år. Av hensyn til C's barn ble et halvt år av straffen gjort betinget. Den ubetingede delen ble ansett sonet gjennom varetekt.
B hadde ikke anket over straffutmålingen.