Overtredelse av fiskerilovgivningens bestemmelser om ilandføringsplikt og føring av fangstdagbok
Høyesteretts dom, 13.11.2013, HR-2013-02399-A, (sak nr. 2013/1208), straffesak, anke over dom
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Fause)
Dommere: Bull, Bårdsen, Bergsjø, Matheson, Utgård
Saken gjaldt overtredelse av fiskerilovgivningens bestemmelser om ilandføringsplikt og føring av fangstdagbok.
Til grunn for lagmannsrettens domfellelse av kapteinen lå ett tilfelle av dumping av fisk som gikk frem av et videoopptak på ca. to minutter. Videoopptaket viste at de som stod ved bløggebåndet, ikke håndterte all fisken slik de skulle. På grunn av en feilstilt "vender" ved enden av båndet, falt dermed en del fisk på dørken. Derfra ble den skyldt videre gjennom en pumpebrønn og ut av skipet. Fungerende fabrikksjef hadde stått som sistemann ved båndet, nærmest venderen, før han forlot posten for å foreta videoopptaket. Kapteinen var ikke klar over hva som skjedde.
Spørsmålet i saken var om kapteinen om bord kunne straffes for uaktsom overtredelse av bestemmelsene om ilandføringsplikt for all fanget fisk, og om føring av fangstdagbok, ved at han kunne bebreides for ikke å ha iverksatt tiltak som kunne ha forhindret hendelsen på videoopptaket.
Høyesterett uttalte at det i så måte gjelder en streng aktsomhetsnorm for kapteiner, men delte seg i et flertall og et mindretall ved den konkrete bedømmelsen.
Tre dommere kom til at kapteinen måtte frifinnes for brudd på ilandføringsplikten, og dermed også for overtredelse av reglene om føring av fangstdagbok. De fremholdt at mannskapet ifølge lagmannsrettens dom var fullt klar over totalforbudet mot dumping av fisk, og visste at rederiet hadde nulltoleranse for dette. Videre skyldtes dumpingen at utstyret ikke var riktig innstilt, noe de som stod ved bløggebåndet kunne se og selv gjøre noe med. En kaptein måtte i alminnelighet kunne basere seg på at mannskapet har evne og vilje til å overholde de regler som det vet er grunnleggende for virksomheten.
To dommere mente domfellelsen for brudd på ilandføringsplikten måtte opprettholdes. De fremholdt at de fem som arbeidet ved bløggebåndet, hadde benyttet seg av klare svakhetene ved selve produksjonssystemet. Risikoen for det som skjedde, burde ha vært åpenbar for kapteinen, og den kunne med enkle midler ha vært markert redusert. Domfellelsen for overtredelse av reglene om fangstdagbok måtte etter mindretallets syn oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.