Spørsmål om ileggelse av foretaksstraff
Høyesteretts dom, 28.06.2013, HR-2013-01394-A, (sak nr. 2012/2114), straffesak, anke over dom
Norconsult AS (advokat Cato Schiøtz) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Arnt Angell)
Dommere: Matheson, Utgård, Normann, Øie, Schei
Saken gjaldt spørsmålet om ileggelse av foretaksstraff. En av de ansatte i konsulentselskapet Norconsult hadde medvirket til korrupsjon i forbindelse med et utbyggingsprosjekt i Dar es Salaam i Tanzania i perioden 2003-2006. Vedkommende var dømt til fengselsstraff for dette.
Høyesterett kom enstemmig til at selskapet måtte frifinnes, men delte seg i begrunnelsen i et flertall og et mindretall. En samlet Høyesterett uttalte imidlertid at korrupsjon tilhører kjerneområdet for foretaksstraffen og at hensynet til allmennprevensjonen gjør seg ualminnelig sterkt gjeldende ved straffereaksjoner mot denne kriminalitetsformen.
I den konkrete sak kom flertallet til at allmennpreventive hensyn, grovheten ved medarbeiderens handling, og selskapets manglende retningslinjer og tiltak mot korrupsjon i utgangspunktet tilsa at foretaksstraff skulle idømmes. De konsekvenser foretaksstraff for korrupsjon kunne få gjennom utestengelse etter forskrift om offentlige anskaffelser, måtte i utgangspunktet være uten betydning for avgjørelsen. Det var imidlertid gått 7 år siden det straffbare forholdet opphørte, hvilket det var vanskelig å se grunnen til slik saken lå an. I lys av tidsbruken vektla flertallet ved helhetsvurderingen at Norconsult hadde iverksatt flere tiltak for å hindre korrupsjon i fremtiden, at den ansatte som hadde medvirket var idømt frihetsstraff, at handlingen hadde ført til omfattende reaksjoner fra Verdensbanken, og at det var risiko for at praktiseringen av avvisningsplikten etter innkjøpsforskriften samlet sett kunne føre til uforholdsmessige konsekvenser for selskapet. Flertallet kom av disse grunner til at foretaksstraff ikke burde idømmes.
Et mindretall på to dommere la i likhet med flertallet til grunn at Norconsult manglet retningslinjer og etiske prinsipper som skulle motvirke korrupsjon. Mindretallet la imidlertid avgjørende vekt på at medarbeideren gjennom korrupsjonsforebyggende erklæringer i kontraktsmaterialet, som han selv hadde undertegnet på vegne av selskapet, var blitt grundig advart mot korrupsjon. Overtredelsen kunne dermed ikke vært forebygget ved ytterligere retningslinjer eller tiltak fra Norconsults side. I lys av at medarbeideren var idømt frihetsstraff, fant mindretallet etter en helhetsvurdering ikke grunn til å idømme selskapet foretaksstraff.