Spørsmål om rettsanvendelse i forbindelse med domfellelse for menneskehandel

Dommere: Bergsjø, Noer, Endresen, Falkanger, Gjølstad

Saken gjaldt menneskehandel og grove tyverier. Den reiste spørsmål om rettsanvendelsen i forbindelse med domfellelse for menneskehandel, straffutmåling, tap av førerett for motorvogn og oppreisningserstatning til ofrene for menneskehandelen.

De domfelte er litauiske statsborgere, som møttes i 2009. Over en periode på noen måneder hentet de fire mindreårige i alderen 15 til 17 år fra Litauen til Norge for å begå tyverier. Mens de var i Norge, levde barna under kummerlige forhold – de bodde hovedsakelig i de domfeltes biler og var stort sett henvist til å stjele sin egen mat. De domfelte kjørte barna rundt og pekte ut hva de skulle stjele. Tyveriene hadde stort omfang og gjaldt betydelige verdier.

For domfellelse for menneskehandel med personer under 18 år, kreves etter straffeloven § 224 at de mindreårige er utnyttet til tvangsarbeid eller tvangstjeneste. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at tyverier var å anse som "arbeid". Lagmannsrettsdommen bygde videre på at det i kravet til utnyttelse lå at man bruker en person til å oppnå en fordel for seg selv. Det måtte være et misforhold mellom tiltalte og fornærmede. Om "tvangsarbeid" var uttalt at det måtte foreligge en form for press, og at det avgjørende var om fornærmede objektivt sett var i en tvangssituasjon. Høyesterett fant ingen holdepunkter for at lagmannsretten hadde bygd på en uriktig forståelse av bestemmelsen om menneskehandel. Den ene domfelte hadde anket over straffutmålingen, men straffen på fengsel i fire år og seks måneder ble ikke endret.

Av lagmannsrettens dom fremgikk at bruk av bil hadde vært et helt sentralt element i den kriminelle virksomheten til begge de domfelte. Tap av førerett for motorvogn ble derfor fastsatt for tre år. Hvert av barna fikk 40 000 kroner i oppreisningserstatning.

Les avgjørelsen i sin helhet