Spørsmål om skriftlige referater fra møter mellom barnevernsmyndigheter og en person kunne benyttes som bevis i en senere straffesak
Høyesteretts kjennelse, 12.03.2013, HR-2013-00576-A, (sak nr. 2013/330), straffesak, anke over kjennelse og HR-2013-00575-A, (sak nr. 2012/1998), straffesak, anke over kjennelse
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øivind Østberg)
Dommere: Webster, Bull, Noer, Endresen, Utgård
Saken gjaldt spørsmål om skriftlige referater fra møter mellom barnevernsmyndighetene og en person kunne benyttes som bevis i en senere straffesak mot vedkommende om overtredelse av straffeloven § 219.
Høyesterett kom til at barneverntjenesten uhindret av taushetsplikten kunne anmelde forholdet. Når det var anledning til å politianmelde, var det også anledning til å oversende opplysninger som var egnet til å belyse skyldspørsmålet. Taushetsplikten var dermed ikke til hinder for at referatene ble brukt som bevis.
I møtene med barneverntjenesten hadde tiltalte innrømmet at han hadde utøvet vold mot to av barna. Dette var nedfelt i referatene. Det var spørsmål om det dermed stred mot selvinkrimineringsforbudet å bruke referatene som bevis i straffesaken. Høyesterett kom til at ettersom han hadde forklart seg frivillig til barnevernet, innebar det ikke brudd på selvinkrimineringsforbudet i EMK å bruke referatene som bevis.