Straffutmåling etter en kollisjon som førte til betydelig personskade

Dommere: Kallerud, Noer, Skoghøy, Indreberg, Schei

Saken gjelder straffutmåling etter en kollisjon som førte til betydelig personskade – straffeloven § 238.

Høyesterett bekreftet det etablerte utgangspunktet for straffutmålingen ved overtredelse av straffeloven § 238 i trafikksaker: Har føreren utvist en alvorlig svikt i de krav som må stilles til ham som sjåfør, skal det reageres med ubetinget fengselsstraff med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.

Selv om domfeltes hastighet ikke var høy, og uaktsomheten ikke kunne karakteriseres som grov, sviktet han som sjåfør på en slik måte at det i utgangspunktet var riktig å fastsette en ubetinget fengselsstraff.

Når Høyesterett likevel kom til at straffen burde gjøres betinget, var det fordi det gikk nærmere ett år og to måneder før det ble tatt ut tiltale. Saksforholdet var oversiktlig og krevde lite etterforsking. Selv om det i denne sakstypen er nødvendig å avvente uttak av tiltale til fornærmedes helsetilstand er tilstrekkelig avklart, var allerede den periode fornærmede var 100 % sykemeldt – fire og en halv måned etter ulykken – tilstrekkelig til at det forelå en "betydelig skade" slik det kreves for å anvende straffeloven § 238. Mot denne bakgrunn måtte det forventes at politiet sørget for å avklare fornærmedes helsetilstand før det hadde gått mer enn ett år etter ulykken.

Les avgjørelsen i sin helhet