Straffutmåling for blant annet grovt bedrageri etter gjenåpning på grunn av menneskerettsbrudd
Høyesteretts dom 21.05.2013, HR-2013-01055-A, (sak nr. 2012/1973), straffesak, anke over dom
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Geir Kavlie)
Dommere: Indreberg, Webster, Bergsjø, Bull, Matningsdal
Saken gjelder straffutmåling for blant annet grovt bedrageri etter gjenåpning på grunn av menneskerettsbrudd.
I 2006 dømte Oslo tingrett A til en straff av fengsel i seks år for grovt bedrageri og motarbeidelse av rettsvesenet. Han anket til lagmannsretten, som bare tillot anken over motarbeidelse av rettsvesenet fremmet. Siden ankenektelsen ikke var begrunnet, noe som etter etterfølgende Høyesterettspraksis ble ansett som et menneskerettsbrudd, ble saken gjenåpnet og ny dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett 22. november 2012. A var i mellomtiden løslatt fra fengsel i 2010 etter å ha utholdt frihetsberøvelse i fire år og elleve måneder.
I dommen 22. november 2012 vurderte lagmannsretten det slik at en tilleggsdom mot A på fengsel i to år seks måneder avsagt i Oslo tingrett 2008, ikke var berørt av menneskerettsbruddet, og at denne straffen ikke skulle røres. Lagmannsretten mente tidsbruken og menneskerettsbruddet burde føre til nedsettelse av straffen fra seks år til fem år, som ble ansett utholdt ved den soning A hadde gjennomført før han ble løslatt i 2010. Det innebar at ingen del av tilleggsstraffen ble ansett sonet.
A anket og krevde at det ble avsagt dom på fellesstraff, og at hele denne skulle anses sonet, eventuelt at en del av dommen ble gjort betinget slik at han unngikk gjeninnsettelse.
Under henvisning til at reglene om prøveløslatelse innebærer at lagmannsrettens dom kan medføre at A samlet sett må sone lenger enn om han ikke hadde begjært gjenåpning, fastsatte Høyesterett at det skulle avsies en dom på fellesstraff. Straffnedsettelsen ble som i lagmannsretten satt til fengsel i ett år, slik at fellesstraffen ble på sju år og seks måneder. Når straffen ikke ble satt ned mer, var det under henvising til arten av menneskerettsbruddet, og til at flere av de forhold han var domfelt for ikke var berørt av menneskerettsbruddet.