Straffutmåling for seks ran og andre forbrytelser begått i tilknytning til ranene, blant annet frihetsberøvelse
Høyesteretts dom 23.05.2013, HR-2013-01085-A, (sak nr. 2012/2139), straffesak, anke over dom
A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Carl Graff Hartmann)
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Carl Graff Hartmann) mot B og C (advokat Øystein Storrvik) og D (advokat John Christian Elden)
Dommere: Øie, Bårdsen, Falkanger, Webster, Matningsdal
Saken gjelder straffutmåling for seks ran og andre forbrytelser begått i tilknytning til ranene, blant annet frihetsberøvelse.
Sakskomplekset omfattet i alt 15 ran som fant sted på X i Y høsten 2011. Alle ranene ble begått sent på kvelden eller om natten av to eller flere menn i 16 til 20-årsalderen. Også ofrene var yngre menn, som gikk alene på mørke eller øde steder i byen. Fremgangsmåten under ranene var langt på vei den samme: Ranerne plukket ut sitt offer, overfalt ham og tvang ham til å gi fra seg bankkort, mobiltelefon og eventuelle andre verdisaker og til å oppgi pin-kode. Flere av de fornærmede ble truet med kniv eller softgun som så ut som en ekte pistol, mange ble slått og/eller sparket, og alle ble truet verbalt. De fleste av ofrene ble etter overfallet holdt i sjakk av minst en av ranerne, mens en eller flere av de andre tok med fornærmedes bankkort til en minibank for å ta ut penger. Under frihetsberøvelsen ble flere av de fornærmede utsatt for ytterligere vold og trusler.
Det ble tatt ut tiltale mot ni personer for ran og andre lovbrudd begått i tilknytning til ranene, som frihetsberøvelse, tyveri, bedrageri og legemsbeskadigelse.
Tingretten fastsatte straffen for de fire domfelte som saken for Høyesterett gjelder, til henholdsvis fengsel i 2 år og 7 måneder, samfunnsstraff i 420 timer, subsidiært fengsel i 1 år og 4 måneder, samfunnsstraff i 222 dager, subsidiært fengsel i 8 måneder samt fengsel i 1 år og 6 måneder hvorav 12 måneder betinget. Lagmannsretten økte straffen for den førstnevnte til fengsel i tre år, og forkastet påtalemyndighetens anke for de tre øvriges del.
Høyesterett pekte på at allmennpreventive hensyn taler for at det reageres strengt mot ran av denne art.
Lovens utgangspunkt er at det for lovbrytere som er fylt 18 år, ikke kan idømmes samfunnsstraff dersom det ellers ville ha vært idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år. Samfunnsstraff kan da bare idømmes dersom sterke grunner taler for det. Jo høyere den alternative straffen er, desto sterkere må disse grunnene være. I rettspraksis er det lagt til grunn at det forhold at gjerningspersonen på handlingstidspunktet hadde fylt 18 år bare for få måneder siden, ikke i seg selv kan gi grunnlag for samfunnsstraff.
Høyesterett fant det klart at alle de fire domfelte måtte idømmes fullt ut ubetinget fengsel og fastsatte straffene til fengsel i henholdsvis 3 år og 6 måneder, 2 år og 3 måneder, 1 år og 9 måneder og 1 år og 6 måneder.