Straffutmåling for ulike brudd på vegtrafikkloven
Høyesteretts dom, 24.04.2013, HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom
A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor Henning Rustan Knudsen)
Dommere: Øie, Matheson, Bergsjø, Noer, Utgård
Saken gjelder straffutmåling for ulike brudd på vegtrafikkloven for en som tidligere gjentatte ganger er dømt for tilsvarende lovbrudd.
A var funnet skyldig i brudd på den generelle aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3, for ved to tilfeller å ha kjørt motorvogn uten førerkort, jf. § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første punktum, for kjøring i ruspåvirket tilstand, jf. § 31 første og tredje ledd, jf. § 22 første ledd og for bruk av narkotika, jf. legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd.
A er domfelt tolv ganger tidligere for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 22. Totalt dreier det seg om 17 overtredelse, hvorav to gjelder etterfølgende alkoholnytelse, jf. § 22 femte ledd. Den siste domfellelsen er imidlertid fra 2002. Han har aldri hatt førerkort og er domfelt 17 ganger tidligere for til sammen 65 tilfeller av kjøring uten gyldig førerkort, senest i 2009. Han er bøtelagt ytterligere fire ganger for dette, siste gang i november 2011. A er også tidligere dømt for tre tilfeller av brudd på § 3, siste gang i 2001.
Høyesterett fastsatte straffen til fengsel i elleve måneder. Retten fant ikke grunnlag for noen vesentlig skjerpelse i straffenivået sammenlignet med avgjørelsen i Rt. 2012 side 1580.
Dommen har uttalelser om betydningen av at tidligere domfellelser ligger langt tilbake i tid.