Forbudet i flyktningkonvensjonen art. 31 nr. 1 mot å straffe flyktninger for ulovlig innreise og opphold
Høyesteretts dom, 24.06.2014, HR-2014-01323-A, (sak nr. 2014/220), straffesak, anke over dom
A (advokat Thor André Bjerkhaug), Norsk organisasjon for asylsøkere (partshjelper) (advokat Anders Ryssdal) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde)
Dommere: Bull, Skoghøy, Stabel, Kaasen, Gjølstad
Saken gjaldt forbudet i flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 mot å straffe flyktninger for ulovlig innreise og opphold, i en sak der en asylsøker var dømt for dokumentfalsk etter å ha presenterte et falskt dokument i passkontrollen ved innreise til Norge. Nærmere bestemt var spørsmålet om vedkommende hadde oppfylt et vilkår for straffrihet som går ut på at asylsøkeren "straks" skal fremstille seg for myndighetene og godtgjøre at vedkommende hadde gyldig grunn til lovbruddet.
Høyesterett bemerket at "straks" neppe var en heldig oversettelse av uttrykkene "without delay"/"sans délai", som syntes å gi større spillerom enn det ordet "straks" vanligvis oppfattes å gi på norsk. Beskyttelsesformålet bak artikkel 31 nr. 1, og for så vidt flyktningkonvensjonen mer allment, tilsa en konkret vurdering av hva som i det enkelte tilfellet må anses å være "without delay". I denne vurderingen måtte det tas hensyn ikke bare til hva slags situasjon flyktningen objektivt sett har vært i, men også til hvordan flyktningen, ut fra sine forutsetninger, hadde grunn til å oppfatte den. Det ble i denne forbindelse vist til retningslinjer fra FNs høykommissær for flyktninger, de øvrige vilkårene i artikkel 31 nr. 1, samt den forståelsen av bestemmelsen som lå til grunn for utlendingsloven § 93. Rt. 1995 s. 1218 ble ikke ansett å bygge på en annen forståelse av artikkel 31 nr. 1.
Høyesterett kom til at lagmannsretten, når premissene ble sett i sammenheng, hadde lagt til grunn en for streng forståelse av vilkåret "without delay" og opphevet lagmannsrettens dom.