Medvirkning til legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter
Høyesteretts dom, 14.10.2014, HR-2014-02009-A, (sak nr. 2014/957), straffesak, anke over dom
A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Lars Erik Alfheim)
Dommere: Bårdsen, Noer, Arntzen, Kallerud, Skoghøy
Saken gjaldt lovanvendelsen ved domfellelse for medvirkning til legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven § 229 andre straffalternativ og § 232. En av flere gutter som deltok i overfall av en mann som var på vei hjem fra skiftarbeid nattestid i Oslo sentrum, anførte at han ikke kunne dømmes for medvirkning til legemsbeskadigelse, ettersom skaden allerede var inntrådt da han kom til stedet og sluttet seg til de andres voldsbruk.
Lagmannsretten hadde lagt til grunn at domfelte hadde en helt sentral rolle i den innledende fasen av overfallet, før skaden skjedde. Den hadde også funnet det bevist at domfelte var klar over at hans handlemåte styrket de andre guttenes skadeforsett, og at hans eget forsett omfattet at fornærmede ville bli skadet. Det var da ikke avgjørende om, eller hvor lenge, domfelte selv deltok i den delen av overfallet som ledet til selve skaden.
Høyesterett var enig i denne lovforståelsen. Domfeltes anke ble forkastet.