Spørsmål om det er en saksbehandlingsfeil at et av vitnene ble avhørt ved fjernavhør
Høyesteretts dom, 18.12.2014, HR-2014-02472-A, (sak nr. 2014/1747), straffesak, anke over dom
A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Tor Børge Nordmo)
Dommere: Bårdsen, Arntzen, Kallerud, Matheson, Skoghøy
Saken gjaldt lagmannsrettens saksbehandling ved domfellelse for promillekjøring, etter frifinnelse i tingretten. Det var spørsmål om hensynet til et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag tilsa at lagmannsretten ikke skulle ha tillatt at et av vitnene forklarte seg ved fjernavhør. Og det var spørsmål om lagmannsrettens bevisvurdering var i strid med uskyldspresumsjonen.
Høyesteretts flertall på fire dommere konkluderte med at lagmannsrettens dom måtte oppheves. Vitnet som var avhørt per telefon var sentralt, og det var flere konkrete forhold omkring hennes vitneprov som tilsa at lagmannsretten – av hensyn til å ha et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag – burde ha fått hennes forklaring direkte, jf. straffeprosessloven § 294, Grunnloven § 95 første ledd, EMK artikkel 6 og SP artikkel 14. Ved bevisbedømmelsen hadde lagmannsretten dessuten lagt vekt på at den tiltalte selv kunne og burde ha fremskaffet bevis for sin uskyld. Dette var i strid med uskyldspresumsjonen, jf. Grunnloven § 96 andre ledd, EMK artikkel 6 nr. 2 og SP artikkel 14 nr. 2.
Høyesteretts mindretall på én dommer ville forkaste anken, under henvisning til at lagmannsrettens avgjørelsesgrunnlag var forsvarlig. Bevisbedømmelsen var, etter mindretallets syn, heller ikke i strid med uskyldspresumsjonen.