Spørsmål om politiets beslag av notater som en varetektsfengslet gjorde under politiavhør, må oppheves

Dommere: Matningsdal, Stabel, Sæbø, Matheson, Schei

A ble i januar 2013 pågrepet og varetektsfengslet siktet for grovt bedrageri mv. Han var undergitt brev- og besøksforbud, og innledningsvis også fullstendig isolasjon. Under etterforskningen hadde forsvareren fått innsyn i en rekke dokumenter mot taushetsplikt overfor A.

Under et avhør i begynnelsen av juli 2013, da A fortsatt var varetektsfengslet og undergitt brev- og besøksforbud, forela politiet ham en rekke av de klausulerte dokumentene. Forsvareren var til stede under avhøret. Mens avhøret pågikk, noterte A stikkord fra dokumentene på noen ark. Mot slutten av avhøret beslagla politiet disse notatene mot protest fra både A og forsvareren.

Notatene ble noe senere oversendt Kripos i forbindelse med en skriftgransking. A har deretter fremsatt begjæring for Bergen tingrett om utlevering av notatene. Med noen mindre unntak ved at noen ord skulle utraderes, ble ikke begjæringen tatt til følge. Anke til Gulating lagmannsrett ble forkastet. As videre anke til Høyesterett ble med hjemmel i domstolloven § 5 første ledd andre punktum overført til behandling av Høyesterett i avdeling.

Spørsmålet i saken var om notatene var omfattet av straffeprosessloven § 119 om advokaters taushetsplikt til tross for at de foreløpig ikke var forelagt advokaten. Høyesterett viste til at det de siste tiårene har skjedd en betydelig utvikling i beskyttelsen av advokaters taushetsplikt. Herunder ble det vist til at Høyesterett i Rt. 2006 side 1071 i forhold til § 119 andre ledd om beskyttelsen av kunnskap som "underordnede" har fått, la til grunn at bestemmelsen gjelder uavhengig av om kunnskapen ikke er brakt videre til prinsipalen. Dette måtte gjelde tilsvarende i forhold til første ledd – noe § 186 første ledd gav en sterk støtte for. Denne bestemmelsen fastsetter at "[d]en som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer". Selv om det ikke var nødvendig for å avgjøre saken, ble det også uttalt at hensynet bak § 119 tilsa at resultatet måtte ha blitt det samme om A var på frifot.

Endelig ble det uttalt at det ikke ekskluderte anvendelsen av § 119 at notatene inneholdt opplysninger som allerede var kjent for politiet. Dette ble begrunnet med at siktede må kunne forberede sitt forsvar uten at påtalemyndigheten skal ha rett til å kikke ham i kortene.

Les avgjørelsen i sin helhet