Straffutmåling og oppreisningserstating ved overtredelse av straffeloven § 229 tredje straffalt.
Høyesteretts dom, 23.04.2014, HR-2014-00790-A, (sak nr. 2013/2314), straffesak, anke over dom
A (advokat anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jostein Johannessen)
Dommere: Kaasen, Bull, Tønder, Bårdsen, Utgård
Saken gjaldt straffutmåling og oppreisningserstatning ved overtredelse av straffeloven § 229 tredje straffalternativ jf. § 232.
A var dømt for å ha slått sin samboer i ansiktet én gang med knyttet neve med en gjenstand i hånden. Hun ble påført brudd på øyehulen, blødning i vevet og skader på øyeeplet og netthinnen som hadde som følge permanent tap av synet på venstre øye og endret utseende. Høyesterett la vekt på at skadefølgene var alvorlige og permanente, blant annet i betraktning av at fornærmede var ung, og at skadepotensialet var betydelig. Slaget kom plutselig og med stor kraft fra stående stilling mot fornærmede som satt. Som utgangspunkt ble straffen satt til fengsel i 4 år. Med et tillegg som følge av tidligere overtredelser av samme art, fastsatte Høyesterett straffen til fengsel i 4 år og 6 måneder, som lagmannsretten.
Lagmannsretten påla domfelte å betale ménerstatning og oppreisningserstatning, hver på 150 000 kroner. Anken omfattet bare oppreisningskravet. Høyesterett la til grunn at det ved utmåling av oppreisningserstatning må tas hensyn til eventuell ménerstatning, siden deler av begrunnelsen for oppreisning ofte vil falle sammen med elementer i begrunnelsen for og utmålingen av ménerstatning. Det ble for øvrig vist til handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger, jf. Rt. 2011 side 769 avsnitt 28. Dessuten må det ved utmålingen tas hensyn til den markerte økningen i straffenivået for denne type overtredelser fra 2010. Oppreisningserstatningen ble fastsatt til 120 000 kroner.