Utmåling av straff for medvirkning til legemskrenkelser mm.
Høyesteretts dom, 07.05.2014, HR-2014-00892-A, (sak nr. 2014/342), straffesak, anke over dom
I. A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal)
II. B (advokat Arne Gunnar Aas) moy Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal)
Dommere: Skoghøy, Noer, Kaasen, Kallerud, Tjomsland
Saken gjaldt utmåling av straff for medvirkning til legemskrenkelser, trusler og skadeverk. Det sentrale spørsmål var hvilken betydning lang saksbehandlingstid skulle tillegges.
A og B ble i tingretten dømt for medvirkning til overtredelser av straffeloven § 229 første straffalternativ, jf. § 232, straffeloven § 228 første ledd, jf. § 232, straffeloven § 227 første straffalternativ og straffeloven § 292, jf. 291. Forholdene var begått 24. juli 2008 ved angrep mot et asylmottak. Tingretten satte straffen til fengsel i 21 dager. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen til lagmannsretten. Lagmannsretten behandlet saken 27. april–19. mai 2011 og avsa dom 9. juni 2011. Lagmannsretten la ved straffutmålingen til grunn at et straffenivå på ubetinget fengsel ikke ville være for strengt, men på grunn av uforbeholden tilståelse og lang saksbehandlingstid ble straffen satt til fengsel i 8 måneder, hvorav 6 måneder ble gjort betinget. Lagmannsrettens dom ble ikke forkynt for de domfelte før 24. mai og 5. juni 2012. De anket til Høyesterett over straffutmålingen. Saksdokumentene ble imidlertid forlagt – dels hos påtalemyndigheten og dels i Høyesterett. Spørsmålet om anken skulle tillates fremmet, ble derfor ikke avgjort av Høyesteretts ankeutvalg før 24. mars 2014. Ankene ble da tillatt fremmet.
For Høyesterett anførte de domfelte utenom anken prinsipalt at domfellelsene ikke bygde på et riktig medvirkningsbegrep. Subsidiært gjorde de gjeldende at domsgrunnene ikke var tilstrekkelig til å prøve hvorvidt medvirkningsbegrepet var riktig anvendt.
Høyesterett fant at det fremgikk av tingrettens domsgrunner lest i sammenheng at domfellelsene bygde på et riktig medvirkningsbegrep. Saksbehandlingstiden var imidlertid så lang at den krenket Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1. På denne bakgrunn ble fengselsstraffene på 8 måneder i sin helhet gjort betinget.
Dommen inneholder uttalelser om hva som kreves for å bli dømt for medvirkning.