Fastlegging av hva som skal regnes som lavskatteland
Høyesteretts dom, 06.03.2014, HR-2014-00468-A, (sak nr. 2013/104), sivil sak, anke over dom
Alban International Norway AS (advokat Frode Talmo) mot staten v/Skatt sør (advokat Goud Helge Homme Fjellheim)
Dommere: Tønder, Normann, Matheson, Tjomsland, Schei
Saken gjaldt fastlegging av hva som skal regnes som lavskatteland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a, jf. § 10-63. Et norsk aksjeselskap etablerte et datterselskap i Singapore. Gjennom åtte datterselskaper kontraherte Singapore-selskapet åtte borerigger med sikte på utleie til oljeselskaper ulike steder i verden. Da det norske selskapet senere overførte aksjene i Singapore-selskapet til et heleid norsk holdingselskap, oppsto en gevinst. Sakens problemstilling var om denne gevinsten var skattefri etter den såkalte fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd, eller om gevinsten skulle beskattes etter unntaket for inntekt fra selskap hjemmehørende i lavskatteland, jf. tredje ledd. Ved fastleggingen av hva som skulle inngå i vurderingen av om Singapore var et lavskatteland, ble utgangspunktet tatt i en sammenligning av det effektive generelle skattenivået i Singapore og Norge for den type selskap som det her var tale om. På bakgrunn av selskapets karakter av å være et holdingselskap hvis hovedformål var langsiktig investering med sikte på utbytte, ble det sett bort fra inntekter i form av aksjegevinst. Ettersom skatteprosenten i Singapore var 0 både for utbytte selskapet ville motta som holdingselskap og virksomhetsinntekten til datterselskapene, var det på det rene at skattenivået i Singapore var mindre enn to tredjedeler av skattenivået i Norge, jf. skatteloven § 10-63. Spørsmålet var imidlertid om det i lavskattelandvurderingen også måtte ses bort fra inntekt i form av utbytte siden slik inntekt i følge skatteavtalen mellom Norge og Singapore er unntatt fra beskatning i Norge når den kommer fra selskap hjemmehørende i Singapore. Høyesterett kom til at dette ikke ville være i samsvar med skatteloven § 10-64 bokstav a hva NOKUS-beskatning angår. Bestemmelsen forutsetter at NOKUS-beskatning kan foretas overfor selskap i land som Norge har skatteavtale med så sant inntektene hovedsakelig er av passiv karakter. Siden definisjonen av lavskatteland er den samme for NOKUS-beskatning som for unntaket fra fritaksmetoden, måtte det samme gjelde ved avgjørelsen av om unntaket fra fritaksmetoden får anvendelse. Fritaksmetoden kom således ikke til anvendelse og anken ble forkastet.