Fordeling av kjøpesum ved tvangssalg av skip

Dommere: Skoghøy, Bull, Falkanger, Tjomsland, Schei

Anken gjaldt fordeling av kjøpesummen ved tvangssalg av skip. De ankende parter som hadde vært mannskap om bord i et skip, hadde fått arrest i skipet for utestående hyrekrav. Spørsmålet var om sjøpant for hyrekravene var foreldet etter sjøloven § 55 første ledd eller var falt bort etter tvisteloven § 33-10 første ledd bokstav f.

I motsetning til tingretten kom lagmannsretten til at sjøpantet var falt bort. Denne konklusjonen ble bygd på to grunnlag. Prinsipalt fant lagmannsretten at det etter sjøloven § 55 første ledd må stilles krav om at tvangssalg blir begjært "så snart som mulig etter at arrest er tatt". Subsidiært la lagmannsretten til grunn at arresten var falt bort etter tvisteloven § 33-10 første ledd bokstav f når arresthaverne ikke innen en måned etter at fullbyrdelsesdom for hyrekravene ble rettskraftig, begjærte tvangsfullbyrdelse. Anken ble forelagt for Høyesterett som en anke over lagmannsrettens lovtolking.

Høyesterett fant at sjøloven § 55 første ledd ikke gir grunnlag for å stille krav til aktivitet etter at det er tatt arrest, og at lagmannsretten således hadde tolket denne bestemmelse uriktig. Derimot hadde lagmannsretten tolket tvisteloven § 33-10 første ledd bokstav f riktig. Den fullbyrdelsesdom mannskapet hadde fått for sine hyrekrav, gav ikke rett til å sette skipet til tvangsdekning. For at mannskapet i en slik situasjon skulle kunne kreve tvangsdekning, måtte de først skaffe seg utlegg (som i tilfelle ville få samme prioritet som sjøpanteretten). Det følger av tvisteloven § 33-10 første ledd bokstav f at utlegg må være begjært innen en måned etter at dommen ble rettskraftig. Når dette ikke var gjort, var arresten falt bort, og dermed var også sjøpanteretten foreldet. På dette grunnlag ble anken forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet