Krav om tilleggsvederlag for drift av riksveiferjesamband i henhold til tjenestekonsesjonskontrakt
Høyesteretts dom, 22.09.2014, HR-2014-01873-A, (sak nr. 2014/576), sivil sak, anke over dom
Staten v/Samferdselsdepartementet (advokat Per Sigvald Wang) mot Fjord1 Fylkesbaatane AS (advokat Siri Teigum)
Dommere: Endresen, Tønder, Matningsdal, Bull, Gjølstad
Saken gjaldt krav om tilleggsvederlag for drift av riksveiferjesamband i henhold til tjenestekonsesjonskontrakt. Det var i konkurransegrunnlaget gitt opplysninger om forventet gjennomføringstidspunkt for infrastrukturtiltak som ville føre til en viss økning i trafikkmengden. Faktisk gjennomføring skjedde senere enn indikert. Ferjeselskapet fremmet krav på grunnlag av kontrakt og subsidiært etter reglene om bristende forutsetninger, men kravet førte ikke frem. Høyesterett fant at ferjerederiet etter kontrakten hadde risikoen for konsekvensene av denne utsettelsen. Kravet kunne etter en totalvurdering heller ikke bygges på de alminnelige regler om bristende forutsetninger. Høyesterett tok utgangspunkt i at løyvehaver etter kontrakten hadde risikoen for trafikkutviklingen i sin alminnelighet. Trafikkutviklingen i sambandet var ellers bedre enn forutsatt, og kontrakten fikk dermed bedre lønnsomhet enn det Fjord1 forventet ved inngåelse av kontrakten. Det var for øvrig ikke påstått at kontrakten ville blitt ulønnsom, om trafikkøkningen ellers bare var blitt som forutsatt av Fjord1 da tilbudet ble gitt. Isolert sett førte utsettelsen til en mindreinntekt på i størrelsesorden 35 MNOK. Når dette ble sammenholdt med en samlet omsetning i kontraktsperioden på mer enn 2,5 milliarder kroner, ble heller ikke inntektsbortfallet ansett så betydelig at dette tilsa at kravet måtte føre frem. Det måtte tillegges vekt at det var tale om prognoser om fremtidige tiltak, som etter sin art var usikre. Hensett til at opplysningene ble gitt med klare forbehold, var det heller ikke noe tungtveiende moment at forutsetningen om oppstarttidspunkt bygget på opplysninger gitt av Statens vegvesen. En dommer kom til at krav på tilleggsvederlag fulgte av kontrakten, og at det tap som skulle erstattes kunne fastsettes til 20 MNOK.