Motregning i konkurs

Dommere:  Kallerud, Matheson, Øie, Indreberg, Skoghøy

Saken gjaldt motregning i konkurs.

Konkursdebitor hadde gjeldsbrevlån og driftskonto i samme bank. I låneavtalen var det bestemt at banken kunne bringe lånet til forfall "med øyeblikkelig virkning" dersom låntakeren gikk konkurs eller ble satt under tvangsforfølgning. I kontoavtalen var det fastsatt at banken kunne "motregne ethvert krav den har mot kontohaver mot innestående på konto". Før konkursåpningen ble det tatt utlegg i kontoen. Etter konkursåpningen ba boet om å få utbetalt det innestående beløpet på kontoen. Banken erklærte motregning. Spørsmålet i saken var om banken hadde rett til å motregne.

Høyesterett kom til at banken hadde motregningsrett etter dekningsloven § 8-1. At det var tatt utlegg i kontoen, medførte ikke at "fordringens beskaffenhet" hindret motregning, jf. § 8-1 andre ledd første punktum.

Om utleggene i driftskontoen avskar bankens motregningsrett måtte løses etter gjeldsbrevloven § 26, jf. panteloven § 5-7 femte ledd andre punktum som gir gjeldsbrevloven § 26 tilsvarende anvendelse når det er tatt utleggspant i et enkelt krav. Høyesterett kom til at bankens motkrav – kravet på innfrielse av gjeldsbrevlånet – var forfalt allerede da det første utlegget ble tatt. Det var dermed klart at motkravet var forfalt før hovedkravet.

Også de øvrige vilkår i § 26 var oppfylt, og banken ble gitt medhold i at den hadde rett til å motregne.

Les avgjørelsen i sin helhet