Rett til ferdsel for kommersielle skiskoler i alpinanlegg mm.
Høyesteretts dom, 28.01.2014, HR-2014-00178-A, (sak nr. 2013/775), sivil sak, anke over dom
Hovden Alpinsenter AS (advokat Sigurd Vestrheim) mot Arne Johan Mosfjeld (advokat Dag Herrem)
Dommere: Bull, Øie, Normann, Sæbø, Gjølstad
Saken gjaldt rett til ferdsel for kommersielle skiskoler i alpinanlegg og rett til bruk av heisanlegget for skiskolens medarbeidere. Gjennom et enkeltmannsforetak hadde Arne Johan Mosfjeld siden slutten av 1980-tallet drevet skiskole i alpinanlegget til Hovden Alpinsenter AS. Skiskolen betalte vanlig pris for bruk av heisanlegget. Utover dette ble det ikke betalt for skolens bruk av anlegget. Høsten 2010 inngikk alpinsenteret en avtale med et annet foretak som ga dette foretaket "eksklusiv rett" til blant annet å drive skiskole i anlegget. Dette foretaket krevde nå vederlag av Mosfjeld for fortsatt bruk av anlegget. Det ble ikke inngått noen avtale. Da skiskolevirksomheten likevel fortsatte, ble instruktørenes heiskort sperret av alpinanlegget. Høyesterett kom til at retten til fri ferdsel etter friluftsloven ‒ allemannsretten ‒ også omfatter kommersielle skiskolers bruk av nedfarter i alpinanlegg. Det gjelder både de delene av anlegget som må regnes som utmark ‒ noe som normalt gjelder nedfartene selv om de har vært gjenstand for adskillig opparbeidelse ‒ og de delene som eventuelt måtte være innmark, men som er undergitt såkalt vinterferdselsrett. Ferdselsretten må gjelde selv om skiskolevirksomheten skulle konkurrere om kundene med anleggets egen skiskole. Ferdselsretten etter friluftsloven gjelder ikke bruk av heisene. Spørsmålet var her om sperringen av heiskortene var i strid med konkurranseloven § 11 om forbud mot misbruk av dominerende markedsposisjon, eventuelt i strid med alminnelige rettsprinsipper om kontraheringsplikt. Sperringen av heiskortene innebar ikke at Mosfjelds skiskole var blitt nektet enhver bruk av heisanlegget, bare at Mosfjelds skiskole var nektet fortsatt bruk av heisene på vanlige forbrukervilkår. Høyesterett kunne ikke se at konkurranseloven § 11 eller alminnelige regler om kontraheringsplikt medførte en plikt for alpinanlegget til å likebehandle næringsdrivende og forbrukere. Det kunne da ikke gå ut over alpinanlegget at Mosfjeld hadde nektet å forhandle om pris.