Spørsmål knyttet til ligningen av et selskap i årene 2001-2005

Høyesteretts dom, 12.03.2014, HR-2014-00496-A, (sak nr. 2013/1687), sivil sak, anke over dom

ConocoPhillips Skandinavia AS (advokat Eirik Jensen) mot staten ved Oljeskattekontoret (advokat Anders F. Wilhelmsen)

Dommere: Kallerud, Normann, Tønder, Bårdsen, Skoghøy

Saken gjaldt to spørsmål knyttet til ligningen av Norske ConocoPhillips AS i årene 2001–2005.

Den første problemstillingen gjaldt tidspunktet for uttak av en leiekontrakt fra selskapets virksomhet på norsk sokkel, og dermed fra dets særskattepliktige virksomhet etter petroleumsskatteloven. Leiekontrakten gjaldt en kontorbygning eid av oljeselskapets heleide eiendomsselskap. Høyesterett kom til at det ikke var tilstrekkelig til å konstatere uttak at det var truffet beslutning om salg kombinert med etterfølgende forsøk på å skaffe nye leietakere, blant annet for å øke salgsverdien av eiendommen. Først da kontrakten ble frikjøpt i forbindelse med at eiendommen ble solgt, forelå et uttak i lovens forstand.

Det andre spørsmålet var om oljeselskapets salg av aksjene i eiendomsselskapet i medhold av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen skulle rubriseres som salg av fast eiendom, ikke som aksjesalg. Eiendomsselskapet ble – etter at salget var avtalt – fisjonert for at oljeselskapet skulle kunne selge et selskap som hadde den faste eiendommen som sin eneste eiendel. Selv om det måtte legges til grunn at den klart viktigste motivasjonsfaktoren for oljeselskapets valg av denne løsningen var å spare skatt, kom Høyesterett til at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring. Det kunne ikke konstateres at fremgangsmåten var i strid med formålet med de aktuelle lovreglene. Det ga ikke oljeselskapets fremgangsmåte et illojalt preg at fisjonen og aksjesalget skjedde tilnærmet samtidig.

Det ble også vist til at det fremgår av lovforarbeidene at lovgiveren var vel klar over mulighetene for skattemotiverte transaksjoner med klare felles trekk med fremgangsmåten i denne saken. Etter grundige vurderinger ved to anledninger har lovgiveren likevel kommet til at det ikke burde lovfestes regler som kunne begrense rekkevidden av lovens skattefritak, dersom det var ønskelig.

Les avgjørelsen i sin helhet