Spørsmål om beregning av uttaksmerverdiavgift ved anskaffelse av omsetningsobjekter til delvis privat bruk

Dommere: Noer, Utgård, Indreberg, Arntzen, Matningsdal

Hovedspørsmålet i saken var forståelsen av tidligere merverdiavgiftslov § 14 første ledd, som sier at det skal beregnes utgående merverdiavgift når varer og tjenester tas ut av næringsvirksomheten til bruk privat eller til andre formål utenfor loven. Det dreide seg her om varer og tjenester av et slag som ble omsatt i virksomheten, såkalte omsetningsobjekter, og det var derfor gitt fullt fradrag ved anskaffelsen, jf. § 23 andre punktum.

Den avgiftspliktige mente at § 14 første ledd bare fikk anvendelse der varer og tjenester var tatt helt ut av virksomheten, og at det ikke var hjemmel for å beregne uttaksmerverdiavgift når varen eller tjenesten – her eneboligen – dels var til privat bruk og dels til avgiftspliktig næringsvirksomhet. Høyesterett var ikke enig i dette, og viste blant annet til formålet bak reglene om merverdiavgift. Etter Høyesteretts syn måtte det også ved uttak av omsetningsobjekter, som ved beregning av inngående avgift ved anskaffelser etter § 23, beregnes avgift i den grad uttaket var ment til bruk utenfor avgiftsområdet.

Høyesterett fant videre at det gjelder en nedre terskel for å kunne kreve forholdsmessig uttaksberegning ved anskaffelse av varer og tjenester til delt bruk. Og motsatt vil det være en terskel for når den avgiftspliktige må uttaksberegne delvis avgiftsfri bruk.

Bruken av huset til næringsvirksomhet var i saken her etter Høyesteretts syn for sporadisk og samlet sett for ubetydelig til å kunne tillegges vekt ved avgiftsberegningen.

Saken gjaldt spørsmålet om hva en byggmester skal betale i merverdiavgift for uttak av varer og tjenester ved oppføring av egen privatbolig, når boligen også ble benyttet som visningshus i næring, jf. merverdiavgiftsloven av 1969 § 14 sammenholdt med § 23.

Les avgjørelsen i sin helhet