Spørsmål om en eiendom der en del av skogen var totalfredet oppfylte arealkravet etter odelsloven § 1

Dommere: Stabel, Sæbø, Matheson, Matningsdal, Schei

Saken gjaldt spørsmål om en eiendom der en del av skogen var totalfredet oppfylte arealkravet etter odelsloven § 1 jf. § 2 og dermed var odlingsjord.

Eiendommen gnr. 31 bnr. 3 i Skodje kommune Møre og Romsdal omfatter blant annet 564 dekar betegnet som produktiv skog. 176 dekar av denne skogen ligger innenfor grensene til Ørnakken naturreservat. Reservatet ble opprettet i 2002. Fredningen innebar totalforbud mot skade, fjerning og uttak, planting og såing av trær. Arealkravet i odelsloven § 2 for produktiv skog er 500 dekar. For at eiendommen skal oppfylle arealkravet for odlingsjord, var det dermed nødvendig å regne den vernede del av skogen med i det produktive skogarealet.

Høyesterett tok utgangspunkt i at odelsloven etter endringen i 2009 har et rent objektivt arealkrav uten ytterligere kvalifikasjonskrav. Kravet til produktivt skogareal retter seg som et utgangspunkt mot jordsmonnets karakter og evne til skogvekst uavhengig av om verdien kan utnyttes av eieren. Bakgrunnen var et ønske om fastere kriterier og større forutberegnelighet. På den annen side var det ment at reglene skulle utelukke eiendommer som ikke har potensial for jordbruksdrift, så vidt mulig ikke skulle kunne odles. Høyesterett fant det lite treffende å betegne et areal som ved fredning er båndlagt totalt og varig mot skogsdrift, som produktivt skogareal. Forholdet ville vært annerledes hvis fredningen ikke hadde vært total, eller hadde vært tidsbegrenset. Men slik denne saken lå an var eiendommen ikke odlingsjord.

Les avgjørelsen i sin helhet