Spørsmålet om kildeskatt betalt i utlandet gir rett til fradrag i medhold av skatteloven § 6-24
Høyesteretts dom, 06.11.2014, HR-2014-02162-A, (sak nr. 2014/626), sivil sak, anke over dom
Telenor Mobile Communications AS, Telenor East Invest AS (advokat Ståle R. Kristiansen - til prøve) mot Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (Regjeringsadvokaten v/advokat Ole Kristian Rigland)
Dommere: Bull, Tønder, Indreberg, Kallerud, Utgård
Saken gjaldt spørsmålet om kildeskatt betalt i utlandet gir rett til fradrag i medhold av skatteloven § 6-24 om fradragsrett for kostnad som pådras for å erverve inntekt som er skattefri etter skatteloven § 2-38, den såkalte fritaksmetoden.
Skatteloven § 6-1 gir fradragsrett for kostnader pådradd "for å erverve" skattepliktig inntekt, og § 6-15 fradragsrett for "skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke".
Det følger av Rt. 1928 s. 1158 at det gis fradrag for kildeskatt betalt i utlandet på aksjeutbytte som også inntektsbeskattes i Norge.
Ved innføring av den såkalte fritaksmetoden i 2004, som innebar at bl.a. aksjeselskaper på visse vilkår ikke lenger skulle betale skatt på aksjeutbytte mottatt fra andre selskaper, falt fradragsretten etter § 6-1 og § 6-15 bort. Relativt raskt kom man imidlertid til at dette var uheldig, og en ny bestemmelse, skatteloven § 6-24, innførte fradragsrett også for kostnader tilknyttet inntekt som var skattefri etter fritaksmetoden. Spørsmålet i saken var om det også gjaldt for kildeskatt betalt i utlandet.
Høyesterett delte seg i et flertall på tre og et mindretall på to.
Flertallet kom til at fradragsretten ikke omfattet kildeskatt. Rt. 1928 s. 1158 måtte etter flertallets syn forstås slik at dommen var begrunnet i dobbeltbeskatningssituasjonen, og dommen måtte anses som en nokså fri tolkning av spesialregelen i det som nå er § 6-15 snarere enn som en regulær anvendelse av hovedregelen, nåværende § 6-1. I motsetning til § 6-1 viser § 6-24 ikke til § 6-15. Forarbeidsuttalelser i tilknytning til § 6-24 kunne ikke forstås slik at bestemmelsen også var ment å gi fradragsrett for kildeskatt.
Mindretallet forstod Rt. 1928 s. 1158 slik at kildeskatten ble ansett som en utgift til inntekts ervervelse på linje med andre slike kostnader. Forarbeidene til § 6-24 ble videre forstått slik at det var meningen å gjeninnføre den fradragsretten som hadde gjeldt tidligere, inkludert fradrag for kildeskatt. At § 6-24 ikke viste til § 6-15, kunne da ikke ha betydning.