Krav om erstatning for ulovlig hogst foretatt av flere i fellesskap
Høyesteretts dom, 6.5.2015, HR-2015-00989-A, (sak nr. 2014/2121), sivil sak, anke over dom
I. A (advokat Karoline Henriksen) mot B, C, D (advokat Erik Gjævenes)
II. E (advokat Knut Njøs) mot B, C, D (advokat Erik Gjævenes)
Dommere: Kallerud, Endresen, Noer, Ringnes, Utgård
Saken gjaldt krav om erstatning for ulovlig hogst foretatt av flere i fellesskap.
Under en dugnad i et hytteområde ble det ulovlig felt 80 trær på tomtene til to festere som ikke deltok i dugnaden. Festerne krevde erstatning fra to av deltakerne som de så på som ledere av dugnadsarbeidet.
Høyesterett fant det, som de tidligere instanser, klart at de to hadde opptrådt uaktsomt. De to var initiativtakere til dugnaden og var sentrale i planleggingen. De var også blant de ledende deltakerne og hadde egeninteresse i den ulovlige hogsten. Hogsten hadde stor skadeevne siden felling av trær på fremmed grunn med sikkerhet ville medføre skade. Likevel skaffet de seg ikke forsvarlig kunnskap om grensene, verken ved å ta kontakt med eierne av festetomtene, ved å skaffe seg pålitelig kartmateriale eller ved å undersøke grensene i marka.
Det springende punkt i saken var om de to dugnadsdeltakerne kunne holdes ansvarlig for hele skaden som ble påført festerne – felling av 80 trær på deres tomter – selv om langt de fleste av trærne ble felt av andre deltakere i dugnaden.
Høyesterett kom til at det ikke kunne kreves at de to selv måtte ha felt trærne for at det for dem skulle foreligge den nødvendige erstatningsrettslige årsakssammenheng. Når flere i fellesskap hadde gjort slik skade som i denne saken, måtte deltakere som hadde opptrådt slik som ankemotpartene være medansvarlige for hele skaden.
Om også andre blant dugnadsdeltakerne kunne holdes ansvarlig for skaden falt utenfor sakens ramme. Begrensningene ville her først og fremst ligge i kravene til skyld og adekvans: Den enkelte deltaker må ha opptrådt uaktsomt og skadefølgen må ikke være en for fjern og avledet følge av handlingen eller unnlatelsen til at det er naturlig å knytte ansvar til den.