Spørsmål om det foreligger fradragsberettiget tap
Høyesteretts dom, 9.2.2015, HR-2015-00312-A, (sak nr. 2014/1237), sivil sak, anke over dom
Lønningshaugen 15 AS (advokat Torgeir Fjeldskaar) mot Staten ved Skatt Øst (Regjeringsadvokaten v/advokat Arne-Martin H. Sørli)
Dommere: Endresen, Noer, Arntzen, Kallerud, Tjomsland
Saken gjaldt gyldigheten av vedtak truffet av Klagenemnda for merverdiavgift. To leietakere gikk konkurs, og utleier ble påført tap. Spørsmålet var om tapet ga utleier rett til tilbakeføring av tidligere beregnet utgående merverdiavgift.
Høyesterett fastslo at det er et vilkår for tilbakeføring at de opprinnelige kundefordringene ikke hadde skiftet karakter ved at den ikke var inndrevet, men i stedet tjente som en del av det finansielle grunnlag for debitors virksomhet. Dette vilkåret gjelder uavhengig av om kreditor og debitor har helt eller delvis de samme eiere, men ved den konkrete bedømmelse vil et eiermessig interessefellesskap kunne ha avgjørende betydning.
Høyesteretts mindretall fant at fordringene i realiteten hadde skiftet karakter til å bli driftskreditt, og at tilbakeføring måtte nektes. Det ble blant annet lagt vekt på misligholdets omfang, og at det ikke var gjort forsøk på inndrivning eller oppsigelse.
I det konkrete tilfellet var det delvis felles eierinteresser. Eier av debitorselskapene eide også indirekte mellom 25 og 36,7 % av kreditorselskapet. Høyesteretts flertall, fire dommere, fant at det ikke var holdepunkter for at kreditor hadde noen intensjon om at kundefordringene ikke skulle betales, og den manglende inndrivelse skyldtes at den ene av eierne på illojal måte i egen interesse hadde unnlatt å sikre riktig oppgjør. På bakgrunn av de øvrige opplysninger i saken, ble det at husleie ikke eller i det alt vesentligste ikke var betalt i vel 1 ½ år ikke ansett å være tilstrekkelig til at husleiekravene ikke lenger kunne anses som kundefordringer i merverdiavgiftslovens forstand.