Beskatning av pendlere for verdien av fri kost
Høyesteretts dom 11. november 2015, HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom
Ventor Sp. Zoo, PUH BRV Multi, A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste, B og øvrige ansatte i PUH BRV Multi, jf. liste (advokat Stein Nygaard) mot Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (Regjeringsadvokaten v/advokat Sture Nilsson)
Dommere: Bårdsen, Falch, Bull, Øie, Utgård
Tvisten knyttet seg til den skattemessige verdien av fordelen ved fri kost for et stort antall polske arbeidstakere som i årene 2007 og 2008 var utleid fra to polske foretak til norske selskaper for å utføre arbeid i Norge. Spørsmålet var om satsen for verdsettelse av fordelen ved fri kost – som for pendlere knytter verdsettelsen til sparte utgifter til kost i hjemmet – skulle ha vært fraveket fordi den faktiske besparelsen i Polen var vesentlig lavere enn satsen. Dette ville i tilfelle kunne gi en tilsvarende reduksjon i arbeidsgiveravgiften.
Høyesterett konkluderte med at satsen ikke skulle fravikes. Det fulgte av lovens og forskriftens ordning at den ligningsmessige verdsettelsen av fri kost for pendlere er den samme uavhengig av hvor vedkommende pendler fra. EØS-rettslige spørsmål var ikke tema i saken.
Høyesteretts avgjørelse har betydning for den ligningsmessige verdsettelsen av fri kost for pendlere fra utlandet.