Krav fra rederi om erstatning fra skipsmegler for villedende informasjon om meklerkommisjon
Høyesteretts dom 20.5.2015, HR-2015-01077-A, (sak nr. 2014/1899), sivil sak, anke over dom
A (advokat Morten Steenstrup) mot Dampskibsselskapet NORDEN A/S (advokat Christian Hauge)
Dommere: Indreberg, Webster, Sæbø, Matheson, Tønder
Høyesterett frifant en skipsmegler fra et erstatningskrav fra et rederi. Skipsmegleren hadde opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med inngåelse av to befraktningsavtaler, men Høyesterett kom til at dette ikke hadde ført til at rederiet led et økonomisk tap.
Bakgrunnen for saken er følgende:
A drev tidligere meglerfirmaet X AS. Under meglingen av to befraktningsavtaler med flere transporter for konsernet Rusal, oppgav A til rederiene, herunder Norden, at det skulle betales 2,5 prosent kommisjon i tillegg til kommisjon på 1,25 prosent til X. Dette hadde tidligere vært praksis, og de 2,5 prosentene hadde gått til Rusals megler Natica. Overfor Rusal skjulte imidlertid A at han hadde gitt denne opplysningen. Noen måneder etter at avtalene var inngått kom det for en dag at A ikke hadde gitt begge parter samme informasjon. Likevel betalte Norden kommisjon på 3,75 prosent på de første 12 skipningene under avtalene, og X sendte i tråd med forutsetningen to tredjedeler av beløpene til Natica.
A krevde Norden for resten av kommisjonen under avtalene for en voldgiftsrett i London, men utfallet av saken ble at X måtte tilbakebetale den kommisjonen Norden hadde utbetalt, USD 1 366 566. X gikk imidlertid konkurs, og Norden rettet i stedet krav om erstatning mot A.
For tingretten og lagmannsretten var spørsmålet først og fremst om det forelå ansvarsgrunnlag. Tingretten kom til at As handlinger ikke innebar ansvarsbetingende opptreden overfor Norden, og frifant A. Lagmannsretten kom til at A opptreden var ansvarsbetingende og i det minste grovt uaktsom. Derimot var det usikkert hvilket tap Norden hadde lidt på grunn av As brudd på god meglerskikk. Lagmannsretten kom skjønnsmessig til at A måtte dekke 60 prosent av det beløpet Norden krevde.
A anket til Høyesterett. Han anket ikke over avgjørelsen om at han hadde handlet grovt uaktsomt, men gjorde på flere grunnlag gjeldende at han likevel måtte frifinnes. Norden motanket, og gjorde gjeldende at det var galt bare å tilkjenne Norden 60 prosent erstatning. Når A hadde opptrådt grovt uaktsomt, skulle tvil om tapets omfang gå ut over ham.
Høyesterett kom til at forklaringer i saken fra Nordens forhandlere trakk sterkt i retning av at As mangelfulle informasjon ikke hadde hatt innvirkning på Nordens netto fraktrate. Norden hadde ikke ført konkrete bevis i motsatt retning. Det forelå da ikke slik tvil at det var aktuelt å la tvilen gå ut over A.