Krav om sakskostnader etter ligningsloven § 9-11 når kostnadene ikke er betalt av parten selv, og om det gjelder et krav om at kostnadene kan anses å være partens egne
Høyesteretts dom, 5.3.2015, HR-2015-00538-A, (sak nr. 2014/730), sivil sak, anke over dom
A, B (advokat Rasmus Asbjørnsen) mot Staten v/Skattedirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Torje Sunde)
Dommere: Indreberg, Normann, Noer, Utgård, Skoghøy
Høyesterett kom til at en skattyter bare kan kreve dekning fra statskassen for kostnader til å få endret et ligningsvedtak hvis det er tale om skattyterens egne kostnader.
To personer bosatt i England hadde vært engasjert i norske selskaper som aksjonærer, styremedlemmer og konsulenter. Det oppstod tvist om de hadde skatteplikt til Norge for ytelser de hadde mottatt fra selskapene. Honorarene til advokater og revisorer ble under klagebehandlingen betalt av selskapene.
Klagene på ligningene førte delvis fram, og de to skattyterne krevde dekning av sakskostnader, jf. ligningsloven § 9-11. Riksskattenemnda avslo kravene under henvisning til at kostnadene ikke var skattyternes egne.
Skattyterne mente avslagsvedtakene var ugyldige, men fikk ikke medhold i Høyesterett. På bakgrunn av lagmannsrettens bevisbedømmelse bygget Høyesterett på at
skattyterne ikke hadde plikt til å betale tilbake det de ville bli tilkjent i dekning av sakskostnader, og at betalingene heller ikke var gitt som gave eller godtgjørelse til dem.
Sakskostnadene var dermed ikke skattyters egne, noe Høyesteretts mente var et vilkår for at de skulle få dekning.
En dommer dissenterte.