Straffutmåling ved hvitvask og selvvask, straffeloven § 317 første og andre ledd

Dommere: Normann, Noer, Ringnes, Bergsjø, Utgård

Saken gjaldt anke over straffutmåling etter domfellelse av to personer for henholdsvis grov hvitvasking og grov selvvasking, jf. straffeloven § 317 første ledd, jf. fjerde ledd og andre ledd, jf. fjerde ledd. Lagmannsretten hadde fastsatt straffen for A til fengsel i 3 år og 6 måneder, mens den for B var fastsatt til fengsel i to år. Høyesterett kom til at anken for A måtte forkastes. Straffen for B ble redusert til fengsel i 1 år og 6 måneder.

For A skulle det utmåles straff for grov selvvasking av cirka 17,5 millioner kroner, jf. straffeloven § 317 andre ledd, jf. fjerde ledd. Høyesterett uttalte at det var naturlig å se hen til det straffenivået som var etablert for hvitvasking. Straffen for selvvaskingen måtte fastsettes på selvstendig grunnlag, jf. Ot.prp. nr. 53 (2005–2006) avsnitt 4.7.2.2, og strafferammen ved primærforbrytelsen kunne ikke sette noen grense for straffen, jf. Rt. 2007 side 973. Det måtte ved den konkrete vurderingen tas som utgangspunkt at det gjaldt et betydelig beløp.

For B skulle det utmåles straff for selvvasking av drøye 6,7 millioner kroner. Også for hennes del var utgangspunktet for straffutmålingen at det dreide seg om et betydelig beløp. I formildende retning ble det blant annet tillagt vekt at hun hadde hatt en underordnet rolle, og at hun ikke hadde mottatt godtgjørelse for å ha bistått A. Høyesterett tilla det også en viss betydning at hun var i en sårbar situasjon da hun møtte A, og viste til at hun var diagnostisert med en bipolar lidelse.

Les avgjørelsen i sin helhet