Anke over en kjennelse som avviser en begjæring om innsyn i en siktelse som den som krever innsyn, antar er utferdiget mot ham
Høyesteretts dom, 8.5.2015, HR-2015-01010-A, (sak nr. 2015/92), straffesak, anke over kjennelse
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Thomas Frøberg)
Dommere: Bull, Øie, Normann, Indreberg, Tjomsland
Saken gjaldt retten til innsyn i en pågripelsesbeslutning som mistenkte antar er utferdiget mot ham, og den siktelsen som i så fall også må foreligge som grunnlag for beslutningen. Mistenkte befinner seg i utlandet. Påtalemyndigheten har av hensyn til etterforskningen ikke villet opplyse for vedkommende eller for domstolene om han overhodet er under etterforskning i saken.
Lagmannsretten hadde sluttet seg til påtalemyndighetens syn om at selv om dokumentene måtte eksistere, kunne personen ikke anses som mistenkt og ha rett til innsyn. For Høyesterett frafalt påtalemyndigheten dette synspunktet, og en enstemmig Høyesterett var enig i at dersom det skulle foreligge en pågripelsesbeslutning, måtte vedkommende betraktes som siktet i saken og dermed også som mistenkt.
For Høyesterett var spørsmålet i stedet om innsyn uansett skal nektes i en mulig pågripelsesbeslutning og siktelsen som i så fall ligger til grunn, uten noen konkret vurdering av innsynsbegjæringen fra domstolenes side. Alternativet er en konkret vurdering i henhold til den alminnelige regelen om mistenktes rett til dokumentinnsyn i straffeprosessloven § 242.
Et flertall på tre dommere kom til at det ikke var tilstrekkelig grunn til å gjøre unntak fra § 242. De viste til at også etter § 242 kan innsyn nektes av hensyn til etterforskningen. Faren for at påtalemyndighet eller domstol ved en "forsnakkelse" kunne komme til å røpe at det forelå slike dokumenter i en sak der innsyn nektes, var ikke tilstrekkelig tungtveiende til et unntak fra § 242, som i så fall måtte gjelde for alle beslutninger og begjæringer om bruk av tvangsmidler, og for de tilhørende siktelsene.
Et mindretall på to dommere kom til at innsynsreglene i § 242 må tolkes innskrenkende i lys av § 177, slik at innsynsrett i dokumenter som er utferdiget i tilknytning til pågripelse, først inntrer når pågripelse iverksettes.