Straff for grov narkotikaforbrytelse og hensynet til barnets beste
Høyesteretts dom 26.6.2015, HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom
A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud)
Dommere: Bull, Arntzen, Kallerud, Utgård, Tjomsland
En kvinne som var domfelt for grov narkotikaforbrytelse fikk ikke medhold i at hensynet til hennes datter tilsa samfunnsstraff fremfor fengselsstraff.
Kvinnen var i februar 2014 med å transportere narkotika fra Oslo til Bergen. Lagmannsretten fastsatte straffen til tre års fengsel, hvorav ett år ble gjort betinget blant annet av hensyn til datteren. Datteren hadde psykiske problemer, og moren hadde eneomsorgen. De var kommet til Norge som kvoteflyktninger i 2013 og hadde ikke noe eget nettverk i Norge. For Høyesterett ble det hevdet at hensynet til datteren tilsa at straffen ble utmålt som samfunnsstraff, slik at moren fortsatt kunne ha omsorgen for datteren. Det ble vist til prinsippet om "barnets beste", som er nedfelt i Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3.
Høyesterett vurderte hensynet til barnets beste opp mot alvoret i den lovovertredelsen moren hadde begått og kom til at det i denne saken ikke var grunnlag for å idømme samfunnsstraff.
Dommen gir veiledning om hvordan hensynet til barnets beste anvendes ved straffutmåling.
Les avgjørelsen i sin helhet