Uriktig forklaring til politiet – straffrihetsregelen i straffeloven § 167

Dommere: Kallerud, Noer, Utgård, Indreberg, Matningsdal

Høyesterett kom til at et vitne ikke ville utsette seg for "tap av borgerlig aktelse" dersom hun forklarte seg riktig til politiet. Lagmannsrettens frifinnende dom ble derfor opphevet.

I forbindelse med etterforskingen av terrorangrepet mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi i 2013 kom det frem opplysninger om at en av gjerningsmennene kunne ha tilknytning til Norge. For å bringe dette på det rene – særlig gjennom bruk av DNA-analyse – tok politiet kontakt med en kvinne som de antok var den mulige gjerningsmannens søster. Hun bekreftet slektskapsforholdet i avhør, til tross for at hun visste at dette ikke var riktig.

Bakgrunnen for den uriktige forklaringen var først og fremst frykt for at det kunne få utlendingsrettslige konsekvenser for henne og hennes stefar om det kom frem at det var gitt uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene i forbindelse med en søknad om familiegjenforening.

En falsk forklaring til politiet er bare straffri dersom en riktig forklaring ikke kan gis uten å usette seg selv eller noen av ens nærmeste for "straff eller tap av borgerlig aktelse". Straff var ikke aktuelt, og spørsmålet var hva som nærmere ligger i "tap av borgerlig aktelse", jf. straffeloven § 167 andre ledd første punktum.

Det følger av tidligere rettspraksis mv. at bare det moralske omdømmet er vernet av straffrihetsregelen. Verken for den som ga den uriktige forklaringen eller hennes fosterfar kunne en riktig forklaring medføre noen vesentlig reduksjon av deres moralske omdømme. Andre konsekvenser av å gi en riktig forklaring faller etter gjeldende rett utenfor.

Ved ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 vil området for straffrihetsregelen bli utvidet.

Dommen avklarer rekkevidden av straffrihetsregelen for falsk forklaring.

Les avgjørelsen i sin helhet