Vilkårene for at informasjon gitt til en advokats medhjelper ikke skal kunne brukes som bevis i en straffesak

Dommere: Bull, Falch, Ringnes, Endresen, Øie

En person var under etterforskning for å ha bestilt et angrep på en meddommer i en straffesak mot ham. Han krevet at avhør av en medhjelper for hans forsvarere i straffesaken skulle tas ut av etterforskningsdokumentene i henhold til straffeprosessloven § 119. Denne bestemmelsen fastsetter forbud mot å motta forklaring fra advokater og andre med såkalt kallsmessig taushetsplikt, samt fra deres medhjelpere, om opplysninger som er blitt betrodd dem i deres stilling. 

Høyesterett var enig med tingretten og lagmannsretten i at et vilkår for å unnta opplysninger som er gitt til en medhjelper, er at de er ment å kunne bringes videre til advokaten. Betroelser som den siktede hadde gitt til en medhjelper under forutsetning om at de ikke måtte bringes videre, kunne følgelig brukes som bevis i saken. 

Avgjørelsen bidrar til å avklare rekkevidden av regelen om bevisforbud i straffeprosessloven § 119.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Selve angrepet, som i praksis ble rettet mot en nabo av meddommeren, er nærmere omtalt i Rt. 2014 side 59.