Erstatningsansvar for revisor
Høyesteretts dom 18. november 2016, HR-2016-2344-A, (sak nr. 2016/166), sivil sak, anke over dom
HR-Revisjon AS, Per Ola Klæt Galaasen, Visse forsikringsgivere v/Lloyd's of London v/Lloyd's generalagent i Norge, Espen Komnæs (advokat Terje Granvang) mot Grue Sparebank (advokat Leif Petter Madsen)
Dommere: Bull, Arntzen, Ringnes, Bårdsen, Tønder
En revisor måtte betale erstatning til en bank etter at han hadde gitt misvisende opplysninger om et selskap som banken overveide å investere i.
Revisor hadde i mange år revidert regnskapene for et entreprenørselskap som var kommet i økonomiske problemer. Selskapet søkte i juni 2011 om hjelp hos sin bankforbindelse. Årsregnskapet for 2010 var da ennå ikke ferdigstilt og revidert, men revisor skrev et brev som banken oppfattet dithen at revisjonsarbeidet i det store og hele var avsluttet, og at det endelige regnskapet ikke ville by på store endringer i forhold til det foreløpige regnskapet som banken hadde fått. Revisor var klar over at selskapet forhandlet med banken om fortsatt finansiering, og at brevet kunne bli fremlagt overfor banken.
Det viste seg senere at en sentral post i regnskapet var betydelig feilvurdert, og banken, som hadde gått inn med egenkapital i selskapet, tapte sin investering. Høyesterett kom til at brevet var misvisende, og at revisor hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å ha tatt tydeligere forbehold. Lagmannsretten hadde nedsatt erstatningen med ca. 40 prosent fordi banken hadde medvirket til tapet ved egen uaktsomhet. For Høyesterett ble det hevdet at bankens egen opptreden var av en slik karakter at revisor av den grunn overhodet ikke kunne holdes ansvarlig for tapet. Det var Høyesterett ikke enig i.
Dommen gir veiledning om revisorers erstatningansvar for uttalelser utenfor den formelle revisjonsberetningen, og om profesjonsutøveres ansvar overfor tredjepart for uttalelser de kommer med ‒ det såkalte informasjonsansvaret.