Erstatningskrav mot staten
Høyesteretts dom 8. februar 2016, HR-2016-296-A, (sak nr. 2015/1524), sivil sak, anke over dom
Fellesforbundet for sjøfolk (advokat Erik Råd Herlofsen) mot Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Hilde Lund)
Dommere: Endresen, Indreberg, Ringnes, Noer, Matningsdal
Høyesterett kom, som lagmannsretten, til at erstatningskravet ikke kunne føre frem.
Fellesforbundet for sjøfolk bisto to medlemmer ved rettslig prøving av oppsigelser meddelt i 2008. Oppsigelsene bygget på at de to var fylt 62 år, jf. tidligere sjømannslov av 1975 § 19 nr. 1 sjette ledd. For ett av medlemmene førte søksmålet ikke frem.
Fellesforbundet fulgte opp problemstillingen ved en klage til Europarådet der det ble gjort gjeldende at særregelen i sjømannsloven var i strid med Sosialpakten, som Norge har ratifisert. Klagen førte frem ved at Den europeiske sosialrettskomiteen i 2013 konstaterte slik motstrid. Den norske loven var da allerede endret.
Fellesforbundet reiste deretter søksmål mot staten for å få dekket sine kostnader ved oppsigelsessaken i Norge og klagebehandlingen for Europarådet.
Høyesterett fant at det ikke kunne legges til grunn at særbestemmelsen i sjømannsloven var i strid med Sosialpakten da forbundets medlemmer ble oppsagt i 2008, og søksmålet kunne da ikke føre frem på dette grunnlaget. Statens håndtering av klagen til Europarådet var heller ikke ansvarsbetingende.
Dommen inneholder prinsipielle synspunkter på vilkårene for erstatning ved mangelfull implementering av konvensjoner og mulig erstatningsplikt for staten som følge av at statens syn ikke får gjennomslag ved avgjørelse av tvist for domstolene eller overfor internasjonale håndhevelsesorganer.