Fradragsrett innenfor "fritaksmetoden" for utgifter knyttet til aksjekjøp som ikke gjennomføres

Dommere: Bull, Normann, Indreberg, Matheson, Øie

Et foretak fikk ikke medhold i at det innenfor fritaksmetoden var fradragsrett for utgifter knyttet til aksjekjøp som ikke gjennomføres. 

Fritaksmetoden innebærer at blant annet allmennaksjeselskaper ikke beskattes for utbytte fra, og gevinst ved salg av, aksjer som selskapene eier i andre selskaper. I skatteloven § 6-24 er det likevel innført fradragsrett for utgifter knyttet til slike skattefrie inntekter, med unntak av "ervervs- og realisasjonskostnader". Spørsmålet i saken var om unntaket bare gjaldt dersom ervervs- og realisasjonskostnadene, som blant annet omfatter utgifter til megler og rådgivere, var knyttet til aksjeerverv som ble gjennomført, eller om det også gjaldt ved erverv som ikke ble gjennomført. 

Utenfor fritaksmetoden er slike utgifter aktiveringspliktige dersom aksjeervervet gjennomføres, det vil si at de først kommer til fradrag ved beregning av gevinst eller tap når aksjen eventuelt selges igjen, mens de er fradragsberettigede det året de pådras dersom det ikke blir noe av ervervet. 

På bakgrunn av ordlyd, de hensyn fradragsretten innenfor fritaksmetoden er ment å skulle ivareta, og grunnprinsippet i skattesystemet om at kostnader må knytte seg til skattepliktig inntekt for å komme til fradrag i denne inntekten, kom Høyesterett til at det innenfor fritaksmetoden ikke var fradragsrett for kostnader ved aksjekjøp som ikke gjennomføres.

Skatteloven § 6-24 er nå endret slik at det uttrykkelig fremgår at unntaket fra fradragsretten for "ervervs- og realisasjonskostnader" gjelder uten hensyn til om ervervet gjennomføres eller ikke. Endringen kom imidlertid ikke til anvendelse i den saken som Høyesterett behandlet. Dommen vil være retningsgivende for avgjørelsen av flere tilsvarende saker fra tiden før lovendringen.

Les avgjørelsen i sin helhet