Gyldigheten av UNEs vedtak om ikke å realitetsbehandle søknad om asyl fra somalisk borger som var innvilget asyl i Ungarn – spørsmål om brudd på EMK artikkel 3
Høyesteretts dom 18. mai 2016, HR-2016-1051-A, (sak nr. 2015/1857), sivil sak, anke over dom
A (advokat Terje Einarsen) mot Staten v/Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Karl Otto Thorheim)
Dommere: Falch, Noer, Webster, Matheson, Skoghøy
Høyesterett kom til at vedtaket var gyldig.
En somalisk kvinne hadde fått asyl i Ungarn og reist videre til Norge og søkt asyl her fordi hun hevdet å ha vært utsatt for menneskehandel og blitt tvunget til prostitusjon. Søknaden var avslått etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a. Lagmannsretten hadde frifunnet staten, og for Høyesterett var spørsmålet om EMK artikkel 3 var vurdert riktig.
Høyesterett slo for det første fast at det gjelder en svært høy terskel for at søkerens helse skal være til hinder for utsendelse fra Norge. I den konkrete saken var terskelen ikke nådd. For det andre slo Høyesterett fast at utlendingsforvaltningen og domstolene må foreta en så grundig og omfattende vurdering som det er nødvendig for å ta stilling til en påstand om brudd på EMK artikkel 3. Dette gjelder også i tilfelle spørsmålet er om søkeren kan returneres til et land som deltar i "Dublin-samarbeidet", slik Ungarn gjorde. Konkret var lagmannsrettens vurdering omfattende nok.
Dommen gir rettledning om forståelsen og anvendelsen av EMK artikkel 3 i tilfelle utlendinger har søkt – og eventuelt fått – asyl i et annet Europeisk land.