Ligningsmyndighetenes adgang til å ta opp spørsmål om endring av ligningen "som følger av" en domstolsavgjørelse

Dommere: Kallerud, Tønder, Webster, Sæbø, Skoghøy

Et oljeselskap hadde ved et oppkjøp også overtatt en større utestående fordring. I　Rt.　2008　side 1537 ble det avgjort at ligningsmyndighetene ikke hadde anledning til å foreta gjennomskjæring av den ordningen selskapet hadde valgt for tilordning av fordringen til et selskap som ikke var særskattepliktig etter petroleumsskatteloven. Selskapet fikk dermed medhold i at renteinntektene bare skulle beskattes etter den alminnelige skattesatsen på 28 %. Dommen gjaldt inntektsårene 2000 og 2001.

På bakgrunn av Høyesteretts dom reverserte ligningsmyndighetene ligningen også for 2002, som var det siste året av fordringens løpetid. Dette året oppstod det imidlertid et valutatap, og selskapet anførte at gjennomskjæringen måtte opprettholdes for dette inntektsåret blant annet fordi fristene for å ta opp ligningen på nye var løpt ut. Tapet ville i så fall kunne føres til fradrag i særskattepliktig inntekt.

Høyesterett kom til at ligningsloven § 9-5 nr. 2 bokstav a som fastsetter at ligningsmyndighetene "skal … ta opp spørsmål om endring … som følger av … en domstolsavgjørelse" også gir en begrenset hjemmel for å ta opp endringer utover grensene for dommens rettskraft. Har ligningsmyndighetene løst et klassifikasjons- eller tilordningsspørsmål for en transaksjon på samme måte for flere inntektsår, og det foreligger rettskraftig dom for ett av årene, gir bestemmelsen ligningsmyndighetene rett, og plikt, til å ta opp ligningen også for de øvrige årene.

I den konkrete saken hadde ligningsmyndighetene hjemmel til å ta opp ligningen for inntektsåret 2002 fordi endringen fulgte av Høyesteretts dom i Rt. 2008 side 1537 for de to foregående inntektsårene.

Dommen avklarer rekkevidden av ligningsloven § 9-5 nr. 2 bokstav a.

Les avgjørelsen i sin helhet