Dommere: Arntzen, Falch, Utgård, Bårdsen, Webster, Matheson, Noer, Bull, Ringnes, Normann, Matningsdal

Saken gjelder krav fra en bortfester i et tomtefesteforhold om erstatning fra staten for påstått konvensjonsbrudd. Bortfester mente at eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjons tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (EMK P 1-1) er krenket gjennom kravet i tomtefesteloven § 15 andre ledd nr. 2 om at oppregulering av festeavgiften på annet grunnlag enn etter endringen i pengeverdien, "tvillaust" må være avtalt. Saken mellom bortfester og fester er behandlet av Høyesterett tidligere i en sak fra 4. desember 2006, men uten at spørsmålet om konvensjonsbrudd ble vurdert.

Saken ble nå behandlet av Høyesterett i storkammer. Et flertall på åtte dommere mente erstatningssøksmålet mot staten måtte avvises fra domstolene fordi ansvaret i realiteten knyttet seg til den rettslige avgjørelsen i 2006, jf. domstolloven § 200 tredje ledd. Bestemmelsen har til formål å unngå omkamp om rettslige avgjørelser. Flertallet tok da ikke stilling til om det forelå et konvensjonsbrudd.

Et mindretall på tre dommere mente saken måtte fremmes fordi erstatningskravet i realiteten var bygget på statens ansvar som lovgiver. Mindretallet uttalte også at bortfesterne gjennom "tvillaust"- kravet har blitt utsatt for en krenkelse av EMK P 1-1.

Saken har betydning for adgangen til å reise erstatningssøksmål mot staten etter at det foreligger en rettskraftig dom i tilknytning til samme saksforhold.

Les avgjørelsen i sin helhet