Tidligere tannlegeassistent tilkjent yrkesskadeerstatning for kvikksølvskade, selv om sykdomssymptomene var kjent før 1990
Høyesteretts dom 8. februar 2016, HR-2016-293-A, (sak nr. 2015/1105), sivil sak, anke over dom
Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Børth-Eivind A. Lid) mot A (advokat Øyvind Vidhammer)
Dommere: Falch, Matheson, Endresen, Bårdsen, Skoghøy
Etter forutgående sykmelding ble tannlegeassistenten delvis uføretrygdet i 1984 og helt uføretrygdet i 1993. Vedtakene bygget på at lidelsen var psykonevrotisk betinget. Høyesterett kom til at den sykdommen hun reelt hadde – en hjerneskade forårsaket av kvikksølvforgiftning – ikke var "konstatert" før yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft i 1990. Hun hadde derfor krav på erstatning etter loven.
Videre fant Høyesterett at erstatningskravet hennes ikke var foreldet. Selv om hun allerede på 1990-tallet hadde fremskaffet flere sakkyndige erklæringer som konkluderte med at hun led av kvikksølvskade, konkluderte de toneangivende faglige miljøene den gang med at hun ikke gjorde det. Omslaget kom først i 2007, og Høyesterett kom derfor til at foreldelsesfristen først begynte å løpe i 2007.
Dommen gir veiledning om når en sykdom anses "konstatert" etter yrkesskadeforsikringsloven og om når foreldelsesfristen for erstatningskrav begynner å løpe.