Tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven – EMKs betydning
Høyesteretts dom 20. september 2016, HR-2016-1982-A, (sak nr. 2016/378), sivil sak, anke over dom
Norisol AS (advokat Eivind Bryne) mot Staten v/Skatt sør (advokat Arne-Martin H. Sørli)
Dommere: Falch, Bull, Endresen, Webster, Tønder
Høyesterett forkastet den avgiftspliktiges anke. Lagmannsrettens dom som opprettholdt en tilleggsavgift på 20 %, ble da stående.
Den avgiftspliktige hadde ved en feil beregnet og betalt dansk merverdiavgift, noe som ble oppdaget ved avgiftsmyndighetenes kontroll. Dersom norsk merverdiavgift hadde vært beregnet, ville kjøperen hatt fradrag for sin inngående merverdiavgift, slik at staten – samlet sett – ikke hadde kommet bedre ut.
Høyesterett kom til at staten like fullt kunne bli "påført tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd, fordi det skal ses bort fra virkningene i neste omsetningsledd. I den forbindelse la Høyesterett til grunn at tilleggsavgiften er straff etter EMK artikkel 6 og 7, hvilket blant annet stiller krav til lovtolkningen. Høyesterett kom også til at domstolene i det alt vesentlige kan prøve forvaltningens utøvelse av lovens "kan-skjønn".
Dommen klargjør prinsippene for tolkningen og anvendelsen av reglene om tilleggsavgift i merverdiavgiftsloven.